parenkym

Parenkym er et grunnvev, et vev som består av lite differensierte celler.

Faktaboks

Uttale
parenkˈym
Etymologi

av para- og gresk 'inngytelse'

I botanikken

Hos plantene er parenkym den minst spesialiserte form av de differensierte cellevev. Det utgjør store deler av planteorganene og finnes først og fremst i marg og primærbark hos stengler og røtter og som bladkjøtt og fruktkjøtt. Mer begrenset finnes parenkym også i ledningsvev, til dels som margstråler.

Vevet består alltid av levende celler med stor vakuole og en relativt tynn cellevegg. I tverrsnitt er cellene rundaktige (egentlig mangekantede), og de er relativt korte sammenlignet med mer spesialiserte celler. De viktigste funksjoner hos parenkymet er fotosyntese (klorofyllholdige celler i blad og grønne stengler), lagring (for eksempel stivelsesholdige celler i rot og frøhvite), sekresjon med mer. Parenkymcellene har også bevart evnen til å kunne dele seg, for eksempel ved såring. Hos planter som vokser i vann eller på svært fuktig grunn er grunnvevet ofte et luftvev med meget vide intercellularrom.

I zoologien

I zoologien er parenkym et bløtt, væskerikt cellevev som fyller det indre av en organisme eller et organ.

Hos virvelløse dyr

Hos virvelløse dyr uten sekundær kroppshule (flimmerormer, ikter og liknende) er det et indre, løst svampet vev der cellene er omgitt av væske eller gelatinøst materiale. I dette vevet ligger dyrets organer innleiret.

Hos virveldyr

Hos virveldyr betegner parenkym det indre spesifikke, funksjonelle cellevevet i et kompakt organ (lever, milt, nyrer og liknende), i motsetning til organets binde- og støttevev, blodårer og nerver.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg