parenkym

Hos plantene er parenkym den minst spesialiserte form av de differensierte cellevev. Det utgjør store deler av planteorganene og finnes først og fremst i marg og primærbark hos stengler og røtter og som bladkjøtt og fruktkjøtt. Mer begrenset finnes parenkym også i ledningsvev, til dels som margstråler.

Vevet består alltid av levende celler med stor vakuole og en relativt tynn cellevegg. I tverrsnitt er cellene rundaktige (egentlig mangekantede), og de er relativt korte sammenlignet med mer spesialiserte celler. De viktigste funksjoner hos parenkymet er fotosyntese (klorofyllholdige celler i blad og grønne stengler), lagring (for eksempel stivelsesholdige celler i rot og frøhvite), sekresjon med mer. Parenkymcellene har også bevart evnen til å kunne dele seg, for eksempel ved såring. Hos planter som vokser i vann eller på svært fuktig grunn er grunnvevet ofte et luftvev med meget vide intercellularrom.

I zoologien er parenkym et bløtt, væskerikt cellevev som fyller det indre av en organisme eller et organ.

• celle
• cellens oppbygning
• vev