sukkulenter

Hos bladsukkulentene er det bladene som er tykke og saftrike.

Bitterbergknapp, Hvaler av . CC BY NC SA 3.0

Sukkulenter er blitt populære prydplanter, og er ofte lettstelte ettersom de kan klare seg i perioder uten vann.

Sukkulenter av . Falt i det fri (Public domain)

Hos stengelsukkulenter er stenglene er kjøttfulle, mens bladene er ufullstendig utviklet, og ofte omdannet til hår, pigger eller torner.

Parodia magnifica av . CC BY NC SA 3.0

Sukkulenter er planter som har spesielt saftrike og tykke stengler og blad. Plantene har cellevev som er rikt på vann, og danner et vannreservoar som planten kan bruke av i tørketider. De er flerårige, men blir aldri sterkt forvedet.

Faktaboks

Uttale
sukkulˈenter
Etymologi
til latin ‘saft’
Også kjent som
saftplanter

Sukkulenter deles i tre grupper:

  • bladsukkulenter, hvor det er bladene som er tykke og saftrike, for eksempel bergknapp, takløk, aloe og agave.
  • stengelsukkulenter, hvor stenglene er kjøttfulle, mens bladene er ufullstendig utviklet; de er ofte omdannet til hår, pigger eller torner. Kaktus og de kaktuslignende arter av vortemelk er stengelsukkulenter.
  • rotsukkulenter finnes blant enkelte steppe- og ørkenplanter. Her er roten sterkt oppsvulmet og vannlagrende.

Karakteristisk for de fleste sukkulenter er at spalteåpningene er åpne om natten og lukket om dagen. Dette bidrar blant annet til sterkt nedsatt transpirasjon og vanntap.

Sukkulentene har også en spesiell form for fotosyntese. Gjennom de åpne spalteåpningene tas karbondioksid opp om natten, og det dannes rikelig med organiske syrer (især eplesyre) i cellene. I lys avspaltes så karbondioksid fra syrene og assimileres på normal måte ved fotosyntese til sukker, stivelse med mer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg