Sukkulenter, planter som har utpreget saftrike og tykke stengler og blad. De er flerårige, men blir aldri sterkt forvedet. Cellevev som er rikt på vann, danner et vannreservoar som planten kan bruke av i tørketider. De deles i bladsukkulenter, hvor det er bladene som er tykke og saftrike, f.eks. bergknapp, takløk, aloe og agave; stengelsukkulenter, hvor stenglene er kjøttfulle, mens bladene er ufullstendig utviklet; de er ofte omdannet til hår, pigger eller torner. Kaktus og de kaktuslignende arter av vortemelk er stengelsukkulenter. Rotsukkulenter finnes blant enkelte steppe- og ørkenplanter. Her er roten sterkt oppsvulmet og vannlagrende.

Karakteristisk for de fleste sukkulenter er at spalteåpningene er åpne om natten og lukket om dagen. Dette bidrar bl.a. til sterkt nedsatt transpirasjon og vanntap. Sukkulentene har også en spesiell form for fotosyntese. Gjennom de åpne spalteåpningene tas karbondioksid opp om natten, og det dannes rikelig med organiske syrer (især eplesyre) i cellene. I lys avspaltes så karbondioksid fra syrene og assimileres på normal måte ved fotosyntese til sukker, stivelse m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.