Problemene starter iblant allerede med det mest grunnleggende, for hva er egentlig en art? Arter deles inn med ulike artsbegreper. Det som kalles for det biologiske artsbegrepet setter grenser mellom arter ved evnen til å pare seg og danne fertilt avkom. Dette passer for mange dyr, men ikke alle.
Mange organismer kan ikke pare seg i det hele tatt, de kloner seg. Eller de gjør litt av hvert. Et eksempel er løvetann, der DNA-analyser av løvetannfrø har vist at 98 prosent ble dannet ved kloning og 2 prosent ved å krysse seg med en annen løvetann.
Noen ganger kan individer som ser identiske ut likevel ikke pare seg. Dette kalles kryptiske arter eller søskenarter, et eksempel er rød fluesopp som inneholder flere slike kryptiske arter.
Et annet eksempel er ringarter. I Norge er gråmåke og sildemåke to adskilte arter, men det finnes en gradvis overgang fra den ene arten til den andre rundt Nordpolen.
Noen ganger snakkes det om artskomplekser i stedet for arter. Her er noen individer så forskjellige at de kan regnes som ulike arter, samtidig som det finnes gradvise overganger mellom dem. Geografiske forhold som delvis overlappende utbredelser kan gjøre dette bildet enda mer komplekst og uoversiktlig. Løvetann er et eksempel på et artskompleks med anslagsvis 400–500 arter i Skandinavia.
Noen arter kan også krysse seg med hverandre. Et eksempel er hund og ulv. Dette kalles hybrider. Noen ganger kan en hybrid gi opphav til en helt ny art, for eksempel oslosildre.
Noen organismer er satt sammen av mer enn én art. Lav består av en sopp i symbiose med en grønnalge eller en blågrønn bakterie.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.