artsbestemmelse

Artikkelstart

Artsbestemmelse betyr å avgjøre hvilken art en organisme eller en del av en organisme hører til. Dette gjøres som regel med hjelp av oppslagsverk med beskrivelser og figurer av arter, og en eller flere såkalte nøkler som kan gi ledetråder fram til riktig art.

Bestemmelseslitteratur

Norsk flora er standardverket om planteliv i Norge.
Norsk flora
Det norske samlaget.

Oppslagsverk med ulike arter kalles bestemmelseslitteratur, og det finnes bestemmelseslitteratur for ulike grupper av arter og for forskjellige deler av verden.

Mesteparten av bestemmelseslitteraturen finnes som bøker. Noen er omfattende og brukes mest av spesialister eller spesielt interesserte, mens andre inneholder kun de mest vanlige artene og er ment å være enkle i bruk. Noen inneholder tegninger, andre fotografier, og noen kun beskrivelser med tekst.

Kjente eksempler på bestemmelseslitteratur for planter er Lids og Mossbergs floraer. Det finnes også mye bestemmelseslitteratur for fisk, fugler, sopp, lav og mange andre artsgrupper.

I senere år har det blitt laget en del nettbaserte løsninger for artsbestemmelse. Et eksempel er Den virtuella floran, som er utviklet og driftet av Naturhistoriska Riksmuséet i Sverige.

Apper for artsbestemmelse på mobil har også blitt utviklet for enkelte artsgrupper. For eksempel kan Artsapp brukes på blant annet starr (Carex, en stor planteslekt som likner gress). Denne appen er utviklet ved Universitetet i Bergen, og kan lastes ned gratis.

Å bruke en nøkkel

Mye av bestemmelseslitteraturen starter med en nøkkel som kan brukes som en hjelp til å finne fram til hvilken art, slekt eller familie det dreier seg om.

Nøkkelen inneholder en rekke spørsmål. Som regel er svarene på disse spørsmålene todelt, sjelden tredelt. Et enkelt eksempel er «har blomsten fire eller fem kronblad?». For hvert spørsmål man svarer på, kommer man til et nytt spørsmål, og slik snevrer man gradvis inn valgmulighetene.

Etter nøklingen må man som regel sammenlikne organismen med noen bilder og beskrivelser og ta en avgjørelse på hvilken som passer aller best.

Problemer med artsbestemmelse

Variasjon blant hunder
/NTB scanpix.

Artsbestemmelse kan være veldig vanskelig. Noen ganger er det vanskelig på grunn av manglende kunnskap om artene. Det finnes flere millioner arter i verden, og det er selvsagt mye lettere for dem som kan en del fra før. Men noen ganger er artsbestemmelse også vanskelig for eksperter på den aktuelle artsgruppen.

Artsbestemmelse kan være problematisk fordi organismen er skadet eller mangler en del som trengs til nøklingen. Et eksempel er spørsmålet om blomst overfor, hvis blomsten mangler går det ikke an å svare, og da kommer man ikke videre.

Nøkler er også bygget opp med tanke på hva som er et typisk, eller gjennomsnittlig, individ hos arten. Men individene som hører til en art har iblant ganske stor variasjon. For eksempel hører alle hunder til samme art.

Hva er en art?

Løvetann er et artskompleks med 400-500 arter. De fleste løvetannfrø dannes ved kloning, men ikke alle.
Løvetann
Lisens: CC BY SA 3.0

Problemene starter iblant allerede med det mest grunnleggende, for hva er egentlig en art? Arter deles inn med ulike artsbegreper. Det som kalles for det biologiske artsbegrepet setter grenser mellom arter ved evnen til å pare seg og danne fertilt avkom. Dette passer for mange dyr, men ikke alle.

Mange organismer kan ikke pare seg i det hele tatt, de kloner seg. Eller de gjør litt av hvert. Et eksempel er løvetann, der DNA-analyser av løvetannfrø har vist at 98 prosent ble dannet ved kloning og 2 prosent ved å krysse seg med en annen løvetann.

Noen ganger kan individer som ser identiske ut likevel ikke pare seg. Dette kalles kryptiske arter eller søskenarter, et eksempel er rød fluesopp som inneholder flere slike kryptiske arter.

Et annet eksempel er ringarter. I Norge er gråmåke og sildemåke to atskilte arter, men det finnes en gradvis overgang fra den ene arten til den andre rundt Nordpolen.

Noen ganger snakkes det om artskomplekser i stedet for arter. Her er noen individer så forskjellige at de kan regnes som ulike arter, samtidig som det finnes gradvise overganger mellom dem. Geografiske forhold som delvis overlappende utbredelser kan gjøre dette bildet enda mer komplekst og uoversiktlig. Løvetann er et eksempel på et artskompleks med anslagsvis 400–500 arter i Skandinavia.

Noen arter kan også krysse seg med hverandre. Et eksempel er hund og ulv. Dette kalles hybrider. Noen ganger kan en hybrid gi opphav til en helt ny art, for eksempel Oslosildre.

Noen organismer er satt sammen av mer enn en art. Lav består av en sopp i symbiose med en grønnalge eller en blågrønn bakterie.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg