Hos planter består regenerasjon i nydannelse og vekst av et organ eller en del av et organ som tidligere er fjernet. Vel kjent er vegetativ formering av planter ved stiklinger. På en stikling, som er en avskåret stengel eller grenbit med noen knopper på, kan det dannes både nye røtter og nye skudd. De nye skuddene kommer fra de påsittende knoppene, mens røttene kommer fra den nedre sårflaten, til dels også et stykke oppover. I sårflaten foregår det rikelig med celledelinger og det dannes et sårvev, kallus, av udifferensierte celler. Etter hvert begynner en differensiering i dette vevet, med dannelse av rotanlegg som vokser ut til nye røtter, adventivrøtter. Denne rotdannelsen er avhengig av plantehormonet auxin, som blir produsert i stiklingenes knopper og transporteres ned til sårflaten der det akkumulerer. Hos noen arter er auxinproduksjonen for liten, men her kan rotdannelsen fremkalles ved å sette stiklingene i en løsning med syntetisk auxin, f.eks. α-naftaleneddiksyre, indolsmørsyre.

Et eksempel på regenerasjon av skudd finner vi bl.a. hos løvetann, hvor en gjenværende del av roten kan gi opphav til et nytt skudd. Nydannelse av både skudd og røtter skjer f.eks. hos avskårne begoniablad, dette utnyttes i praksis ved formering av denne planten. Bladstilken settes da ned i fuktig sand. Røtter dannes ved basis av bladstilken og nye skudd fra bladflaten, især hvis denne såres ved små innsnitt.

Ytre forhold, som temperatur og daglengde, er av betydning for om både skudd og røtter eller bare det ene organet skal dannes. Sannsynligvis virker disse faktorene inn på mengdeforholdet mellom hormonene auxin og cytokinin i begoniabladet. Auxin stimulerer rotdannelse, mens cytokinin stimulerer skudd- eller bladdannelse. Regenerasjon av cellevev foregår bl.a. på stengler hos Coleus, hvis en av ledningsstrengene skjæres over. Levende celler i margen vil da omdannes til nye vedrør- og silrørceller, og disse forbindes med de intakte ledningsbanene ovenfor og nedenfor snittet.

Studiet av regenerasjon har gitt innsikt i flere sider ved problemet om hvordan plantenes vekst normalt foregår og hvordan den styres. Slike studier demonstrerer at mange (muligens alle) levende planteceller har evne til å dedifferensieres og danne meristematiske celler, og derved gi grunnlag for ny vekst og differensiering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.