Lever, kjertelorgan som finnes hos alle virveldyr. Den har utviklingshistorisk trolig sin begynnelse i en form som svarer til lansettfiskenes lever, en enkel tarmblindsekk med blodåreforsyning som langt på vei stemmer overens med blodårene i virveldyrenes lever. En tolappet lever finnes hos rundmunner, er alminnelig hos fisk hvor lappene også kan være sammensmeltet til et hele. Fisk og amfibier har relativt større lever enn fugl og pattedyr. Videre har kjøttetende dyr relativt større lever enn planteetere. Pattedyrleverens form og oppdeling varierer hos forskjellige arter alt etter bukhulens form og trykket fra omgivende organer. Oftest finnes en sentrallapp, to sidelapper (høyre og venstre) samt en lapp langs bakre hulvene. Det kan også være flere lapper, eller færre; slangene f.eks. har bare én. En galleblære er som oftest til stede, men kan mangle (hest, kamel, hjort, elefant, hval, rotte, mange fugler m.fl.). Fargen varierer sterkt fra fløtefarget, gult, oransje, rødt, brunt til grønt. Hos alle virveldyr er leveren den største tarmkjertelen og munner ut i midttarmen med én gallegang, sjelden flere. Hos alle virveldyr lagrer den karbohydrater i form av glykogen. Hos rundmunner og fisk blir også fett lagret i leveren (levertran).

De virvelløse dyrenes såkalte «lever» er ikke homolog med virveldyrenes lever og kan ikke uten videre sammenlignes med denne, som den både bygningsmessig og funksjonelt avviker fra. Hos bløtdyr og leddyr utgjør leveren en samling blindtarmlignende vedheng på tarmen og minner meget om leverblindsekkene i sjøstjernenes armer. De utskiller fordøyelsessafter likesom virveldyrleveren, men deltar dessuten direkte i næringsopptaket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.