Dyrking av isolert cellevev på et kunstig substrat under sterile forhold. Små biter av lite spesialisert cellevev, f.eks. marg- eller lagringsvev, kan holdes i kultur i nærmest ubegrenset tid, og gir store muligheter for forskning innenfor plantenes biokjemi og deres vekst- og utviklingsfysiologi. Ved tilsetning av næringsstoffer, dvs. de nødvendige mineralstoffer, sukker, aminosyrer, vitaminer og plantehormoner, vil vevstykkene vokse. Ved celledelinger dannes et kallus,en homogen cellemasse på overflaten av vevet. Ved tilsetning av plantehormonene auxin og cytokinin i riktig forhold, induseres differensiering i kallusvevet, slik at det dannes både skudd og røtter. På den måten dannes det genetisk fullstendig like individer (kloning) fra det samme utgangsmaterialet. Av spesiell interesse er dyrking av apikalmeristemer. Dette er den øverste spissen i f.eks. en stengel, og består av delingsvev som er noen få mm langt. Dette er vanligvis fritt for virus og er derfor et utmerket utgangsmateriale for massefremstilling av sykdomsfrie planter. Etter at plantene er fremkommet i sterilkulturen, kan de brukes som stiklinger eller de kan podes.

Denne metoden er av stor betydning for mange hagebruksplanter. Metoden spiller også en viktig rolle i genbanker i forbindelse med formering og langvarig lagring av plantemateriale som må formeres vegetativt. Vevskultur spiller også en stor rolle i planteforedlingen. Et krav her er hurtig oppformering, noe som løses gjennom vevskultur. Genetisk variasjon og hybridisering er også viktige metoder i planteforedling som best kan kontrolleres i vevskultur. I slike kulturer har man også oppnådd å få dannet adventivembryoer (embryoider), med utseende og funksjon som normale embryoer. Slike embryoider kan også dannes fra umodne pollenkorn når disse dyrkes på et eget medium. De er haploide celler som i kultur gir opphav til haploide planter, dvs. med bare ett sett kromosomer i cellene. De haploide plantene er selv sterile, men de kan i planteforedlingen brukes til å oppdage individer med recessive egenskaper, som ellers bare ville komme til uttrykk ved dobbel dose etter befruktning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.