Små biter av lite spesialisert cellevev, for eksempel margvev eller lagringsvev, kan holdes i kultur i nærmest ubegrenset tid, og gir store muligheter for forskning innenfor plantenes biokjemi og deres vekstfysiologi og utviklingsfysiologi. Ved tilsetning av næringsstoffer, det vil si de nødvendige mineralstoffer, sukker, aminosyrer, vitaminer og plantehormoner, vil vevstykkene vokse.
Ved celledelinger dannes et kallus, en homogen cellemasse på overflaten av vevet. Ved tilsetning av plantehormonene auxin og cytokinin i riktig forhold, induseres differensiering i kallusvevet, slik at det dannes både skudd og røtter. På den måten dannes det genetisk fullstendig like individer (kloning) fra det samme utgangsmaterialet. Av spesiell interesse er dyrking av apikalmeristemer. Dette er den øverste spissen i for eksempel en stengel, og består av delingsvev som er noen få millimeter langt. Dette er vanligvis fritt for virus og er derfor et utmerket utgangsmateriale for massefremstilling av sykdomsfrie planter. Etter at plantene er fremkommet i sterilkulturen, kan de brukes som stiklinger eller de kan podes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.