Overskåret frukt hos Lycopersicon esculentum, tomat.
Tomat har aksil placentasjon. Placentae, steder der frøemnene er festet, ligger i midten av frukten der veggene i fruktemnet møtes.

Placenta (placentae i flertall) er stedet der et frøemne er festet inne i fruktemner hos blomsterplanter. Placenta er en del av veggen til fruktknuten, og kalles også frøstol. Næring til frøemnet går fra placenta gjennom en stilk kalt frøemnestrengen (funiculus) som frøemnet er festet til placenta med. Et fruktemne kan ha én eller flere placentae.

Faktaboks

Uttale
plasˈenta

Placentasjon

Plasseringen av placentae kalles placentasjon. Ved midtstilt placentasjon sitter frøemnene festet til en søyle i midten av en fruktknute med ett rom. Artene i nøkleblomfamilien og artene i gjøkesyreslekta er eksempler på arter med midtstilt placentasjon.

Arter med enrommet fruktknute dannet av ett fruktblad, der frøemnene er festet i én rekke, slik som artene i erteblomstfamilien, har marginal placentasjon.

Hos noen arter der fruktknuten har flere rom er frøemnene i hvert rom festet i hjørnene der veggene til hvert rom møtes. Dette kalles aksil placentasjon, og finnes for eksempel hos tomat.

Frøemner kan også være festet til veggene (parietal placentasjon), eller til bunnen eller toppen av fruktknuten.

Placenta hos moser

Hos moser er placenta et vev som forbinder gametofytten (den haploide generasjonen) og sporofytten (den diploide generasjonen). Vevet inneholder celler fra begge generasjoner, og sørger for transport av næring fra gametofytten til sporofytten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg