embryosekk

En diploid megasporocyt (megasporemorcelle) i nucellus i frøemne gjennomgår meiose I og II, danner en tetrade hvor tre av cellene dør ved programmert kontrollert celledød. Den gjenværende levende megasporen som ligger nærmest chalaza gjennomgår mitose I, II og III uten at det skjer noen celledeling (cytokinese) og danner en 8-kjernet celle (syncytium). Deretter skjer det kjernemigrasjon etterfulgt av cellularisering og celleveggdannelse rundt eggcellen, synergider og antipoder, unntatt polkjernene (sentralkjernene) som blir liggende i sentralcellen .

.
Lisens: CC BY SA 3.0

Embryosekk, celle som oppstår inne i nucellus i frøemnet. Den dannes etter reduksjonsdeling av en morcelle og utgjør den haploide hunnlige generasjonen (gametofytten) hos dekkfrøede planter. Embryosekken vokser sterkt og fyller til slutt det meste av nucellus. Etter flere kjernedelinger og dellularisering inneholder embryosekken én eggcelle, to synergideceller, tre antipodeceller og dessuten to polkjerner (sentralkjerner).

Faktaboks

også kjent som:
kimsekk

Megasporogenese

Prosessen som fører til dannelse av en megaspore i frøemnet. Frøanlegget er ytterst omgitt av ett eller to integumenter og innenfor dette finnes nucellus og innerst arkespor. En diploid arkesporcelle (2n) omdannes ved mitose til en megasporemorcelle, enten direkte, eller indirekte ved at det etter første deling dannes en parietalcelle (som gir sterilt parietalvev som er med å skyve embryosekken nedover) og en megasporemorcelle. Megesporemorcellen gir ved reduksjonsdeling (meiose I) en dyade bestående av to celler og deretter i meiose II en lineære tretrade med fire haploide makrosporer (n), hvorav tre makrosporer nærmest mikropylen degenerer og forsvinner ved programmert kontrollert celledød. Den fjerde danner megasporen.

Megagametogenese

Den gjenværende levende megasporen som ligger nærmest chalaza vokser i størrelse, inneholder en vakuole, og gjennomgår tre påfølgende mitoser (mitose I, II og III) Megsporen og danner en 8-kjernet embryosekk med 8 haploide kjerner. Kjernene migrer og etter hvert dannes det cellevegg omkring kjernene (cellularisering), untatt de to polkjernene som ligger i sentralcellen. De to synergidene og eggcellen danner til sammen eggapparatet, og synergidene har tykke bølgete vegger mot mikropylen, et filiform apparat. I midten av embryosekken i sentralcellen er det to polkjerner, og i motsatt ende tre antipodeceller. Antipodene har invaginering av cellemembranen, og deltar sannsynligvis i næringsutveksling. Dette er den normale typen embryosekk (megagametofytt) med 8 kjerner (Polygonum-typen).

Variasjon i utforming av embryosekken

Det finnes variasjoner av hvor mange kjerner embryosekken inneholder (4, 8 eller 16). Arter i nøkkerosefamilien mangler antipoder, noe som gir en 4-kjernet embryosekk. I korsblomstfamilien forsvinner antipodene før befruktningen skjer. I grasfamilien deler antipodene seg i flere celler.

Under befruktningen fusjonerer en av spermcellene med eggcellen og danner en diploid zygote, mens den andre spermcellen fusjonerer med de to polkjernene og danner primær triploid (3n) endosperm. I nattlysfamilien har embryosekken, Oenothera-typen, fire kjerner, hvorav en polkjerne, slik at endospermen blir diploid (2n) ved befruktningen. I pepperfamilien finnes det både endosperm og perisperm som opplagsnæring, og antall polkjerner varierer fra fire til åtte polkjerner hos forskjellige arter, noe som gir polyploid endosperm med varierende grad av polyploidi. Plantehormonene auxin, cytokinin og brassinosteroider har en viktig funksjon i utviklingen av embryosekken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg