kjernekraft i Storbritannia

Storbritannia har vært en pioner i å utvikle kjerneenergi for sivile formål. Det gjelder både utvikling av kjernereaktorer til bruk for kraftproduksjon, og teknologi og anlegg som er nødvendig for å kunne gjennomføre en fullstendig brenselsyklus i egen regi. For å gjennomføre myndighetenes kjernekraftprogram ble det statlige foretaket United Kingdom Atomic Energy Authority (UKAEA) etablert i 1954. I 1956 ble verdens første kommersielle kjernekraftverk, Calder Hall, koplet til elnettet. Reaktoren var en såkalt magnoxreaktor som opprinnelig var utviklet for militære formål, men som nå ble tilpasset for bruk i elforsyningen. Reaktortypen ble senere etterfulgt av en mer moderne utgave kalt AGR, som står for Advanced Gass-cooled Reactor. Av dagens ni reaktorer er åtte av denne typen, og alle kom i drift i perioden 1983–1989. I 1995 ble den første trykkvannsreaktoren, som er den mest brukte reaktortypen i dag, installert.

I 1955 ble det tatt et initiativ til å utvikle en kommersiell formeringsreaktor som i en periode var i kommersiell drift i Dounreay kjernekraftverk. Det er også gjort flere forsøk på å utvikle nye termiske reaktorer, men ikke noe av dette arbeidet har ført frem til nye kommersielle produkter. Det britiske forsknings- og utviklingsarbeidet innen kjernekraft kan ikke sies å ha vært en udelt suksess, og etter 1980 ble forskningsarbeidet i stor grad trappet ned.

Storbritannia har opprettet sin egen industri for produksjon av kjernebrensel og opparbeiding av brukt brensel. Mest kjent er anlegget for opparbeiding av kjernebrensel i Sellafield (THORP – Thermal Oxide Reprocessing Plant). Byggingen av anlegget ble påbegynt i 1970, men ikke fullført før i 1994. Kommersiell drift kom i gang fra 1997.

På sitt høyeste (på 1990-tallet) har kjernekraften i Storbritannia bidratt med cirka 26 prosent av landets produksjon av elektrisk energi, men blant annet fordi flere eldre kraftverk er nedlagt uten å ha blitt erstattet med nye reaktorer, er kjernekraftens andel nå sunket til rundt 13 prosent.

Etter 2005 har landets samlede produksjon av elektrisk energi vist en svak nedgang og utgjorde 313 terawattimer (TWh) i 2020.

Kull og senere naturgass har vært de viktigst energikildene, men i løpet av de siste årene har det vært en markert økning i bidraget fra fornybare energikilder i kraftmiksen. I 2020 var andelen fornybar energi 45 prosent mot 5,5 prosent i 2010. Fornybar energi fordelte seg i 2020 på vindkraft 75,6 TWh, bioenergi (inklusive avfall) 45 TWh, solenergi 12,8 TWh og vannkraft 8 TWh.

Landets ni operative kjernereaktorer bidro med 50,3 TWh i 2020, som tilsvarer 16 prosent av samlet kraftproduksjon. Nedlegging av eldre kjernereaktorer sammen med en utfasing av kullkraft har ført til en økende importavhengighet. Netto import av elektrisk energi var 18 TWh i 2020 mot 2,5 TWh i 2010. Kraftutveksling skjer i hovedsak mot Frankrike og Nederland. Årlig elektrisitetsforbruk per innbygger er rundt 4200 kWh.

Storbritannia står overfor en omfattende fornyelse av sitt produksjonssystem for elektrisk energi. Landets kullkraftverk er gamle og nedslitte og tilfredsstiller ikke dagens miljøstandarder. De blir nå faset ut. De fleste kjernereaktorene er også av eldre dato. Tiltak blir nå satt i verk for å forlenge levetiden til gjenværende reaktorer, men innen 2028 vil alle de eldre gasskjølte reaktorene bli nedstengt. Utbygging av ny produksjonskapasitet, i hovedsak vindkraft, har ikke vært tilstrekkelig til å dekke opp bortfallet av utfaset produksjon, og det har ført til et økende behov for importert kraft.

Den britiske regjering har derfor ved flere anledninger kunngjort at den vil fremme egenprodusert kraft for å styrke landets uavhengighet av importert energi. I 2022 kunngjorde regjeringen en ambisjon for kjernekraft om å bygge ut en kapasitet tilsvarende 24 GWₑ innen 2050. Det er ventet at det vil være nok til å dekke om lag 25 prosent av landets behov for elektrisk energi.

Selv om regjeringen i London er positivt innstilt til fortsatt bruk av kjernekraft, er motstanden stor både i Skottland og Wales. Dessuten legger regjeringen til grunn at utbyggingen av kjernekraft skal ledes og finansieres fra det private markedet. I den forbindelse har flere utenlandske aktører meldt sin interesse. Det gjelder i første rekke det franske energiselskapet EDF Energy og det statlige, kinesiske selskapet CGN (China General Nuclear Group). Imidlertid har den usikkerhet som fremdeles knyttes til kjernekraftens fremtid, både når det gjelder økonomi og politisk legitimitet, krevd supplerende incentiver fra myndighetene for at prosjekter skal bli realisert. Foreløpig er kun ett av flere foreslåtte kraftverk under utbygging (Hinkley Point C). Regjeringen har også tatt initiativ til å få installert nye små modulære reaktorer, som ventes å komme på markedet i løpet av få år.

• kjernekraft
• kjernekraft i verden