Sør-Korea har vært gjennom en lang periode med sterk økonomisk vekst og en tilsvarende vekst i energiforbruket. Fra 1980 til 2013 økte forbruket av elektrisk energi fra 860 kWh per innbygger til 9 700 kWh. I 2015 var produksjonen 549 TWh, hvor kjernekraft sto for 30 % (165 TWh). Det største bidraget kom fra kullkraftverk med 242 TWh som utgjorde 43 %. Av andre energiformer bidro gass med 22,5 %, olje med 3 %, vannkraft med 1 % og vind- og solenergi med 0,7 %. 

Landet har få innenlandske energiressurser og er i stor grad avhengig av import. Importert brensel utgjør nærmere 1/3 av all import til landet. På denne bakgrunn har Sør-Koreas energipolitikk vært drevet av ønsket om energisikkerhet og behovet for å gjøre importavhengigheten så liten som mulig. Kjernekraften blir i denne sammenheng vurdert til å kunne bli det viktigste bidraget til landets produksjon av elektrisk energi.

Sør-Korea har vært medlem av IAEA siden 1957 og den første forskningsreaktoren ble gjort kritisk (se kritisk masse) i 1962. Det første kjernekraftverket kom i kommersiell produksjon i 1978, og etter det ble 8 nye reaktorer ført opp i begynnelsen av 1980-tallet.

Installert kapasitet i 2016 er på  23 GWe fordelt på 25 reaktorer (se tabell nedenfor). Med nye 3 reaktorer, som nå er under utbygging, vil kapasiteten øke til 27,3 GWe innen 2020. I 2030 er det ventet av 59 % av landets kraftproduksjon kommer fra kjernekraftverk. Driften av kjernekraftverkene har gitt gode resultater med en kapasitetsutnyttelse som, målt gjennom kraftverkenes levetid, har ligget på cirka 90 %. Dette er svært høyt sett i internasjonal sammenheng. Produksjonskostnadene har også vært lave sammenlignet med mange andre land. I 2008 ble de av KHNP (Korea Hydro & Nuclear Power Co Ltd.) beregnet til rundt 25 øre/kWh (39 won/kWh).

Landets satsing på kjernekraft er som i andre land omstridt og motstanden fikk et nytt oppsving etter Fukushima-ulykken. Lite tyder på at landet vil endre kurs i vesentlig grad. I november 2011 bekreftet regjeringen sitt program for utvikling av kjernekraft som da innebar å fullføre byggingen av seks nye reaktorer innen 2016.

De første kjernekraftverkene var basert på importerte kjernereaktorer fra Canada og Frankrike. Etter hvert har Sør-Korea bygd ut sin egen kjernekraftindustri med en egenutviklet reaktor som betegnes som OPR-1000 (Optimised Power Reactor). Reaktoren er en annengenerasjons trykkvannsreaktor. Denne konstruksjonen er nå videreutviklet til en generasjon III+ reaktor som omtales som APR-1400.

Med dette som grunnlag har landet uttrykt ambisjoner om å bli en fremtidig eksportør av kjerneteknologi, og satt seg som mål å eksportere 80 kjernereaktorer innen 2030. Landet vil i så fall bli en av verdens ledende leverandører av kjerneteknologi.

Så langt har landet en avtale om å levere 4 reaktorer av typen APR-1400 til De forente Arabiske Emirater. Byggearbeidet er allerede påbegynt og den første reaktoren ventes klar for drift i 2017. Salgsfremstøt er også gjort overfor land som Tyrkia, Romania, Jordan, India, Kina og Vietnam.

Kjernekraftverk i Sør-Korea
Kraftverk Reaktor MWe I drift
Hanbit 1,2 Yonggwang 2×PWR-Westinghouse   1 938 1986/87
Hanbit 3,4 Yonggwang 2×PWR System 80   1 998 1995/97
Hanbit 5,6 Yonggwang OPR-1000   1 987   2002
Hanul 1,2 Ulchin 2×PWR-Framatome   1 928 1988/89
Hanul 3-6 Ulchin 4×OPR-1000   3 991 1995/96
Kori 1-4 4×PWR-Westinghouse   3 236 1978/86
Shin Kori 1,2 2×OPR-1000   2 000 2011/12
Shin Kori 3 APR1400   1 340   2016
Shin Wolsong 1,2 2×OPR-1000   1 998 2012/15
Wolsong 1-4 PHWR-Candu   2 619   1983
SUM 25 23 047 .
Kjernereaktorer under oppføring
Reaktor Type MWe Bygge-start I drift
Shin Kori 4 APR1400 1 400    2009 2017
Shin Hanul 1, Ulchin APR1400 1 400    2012 2018
Shin Hanul 2, Ulchin APR1400 1 400    2013 2019
SUM 3 4 200 . .

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.