Sør-Korea har vært gjennom en lang periode med sterk økonomisk vekst og en tilsvarende vekst i energiforbruket. Fra 1980 til 2013 økte forbruket av elektrisk energi fra 860 kWh per innbygger til 9 700 kWh. I 2015 var produksjonen 549 TWh, hvor kjernekraft sto for 30 % (165 TWh). Det største bidraget kom fra kullkraftverk med 242 TWh som utgjorde 43 %. Av andre energiformer bidro gass med 22,5 %, olje med 3 %, vannkraft med 1 % og vind- og solenergi med 0,7 %. 

Landet har få innenlandske energiressurser og er i stor grad avhengig av import. Importert brensel utgjør nærmere 1/3 av all import til landet. På denne bakgrunn har Sør-Koreas energipolitikk vært drevet av ønsket om energisikkerhet og behovet for å gjøre importavhengigheten så liten som mulig. Kjernekraften blir i denne sammenheng vurdert til å kunne bli det viktigste bidraget til landets produksjon av elektrisk energi.

Sør-Korea har vært medlem av IAEA siden 1957 og den første forskningsreaktoren ble gjort kritisk (se kritisk masse) i 1962. Det første kjernekraftverket kom i kommersiell produksjon i 1978, og etter det ble 8 nye reaktorer ført opp i begynnelsen av 1980-tallet.

Installert kapasitet i 2016 er på  23 GWe fordelt på 25 reaktorer (se tabell nedenfor). Med nye 3 reaktorer, som nå er under utbygging, vil kapasiteten øke til 27,3 GWe innen 2020. I 2030 er det ventet av 59 % av landets kraftproduksjon kommer fra kjernekraftverk. Driften av kjernekraftverkene har gitt gode resultater med en kapasitetsutnyttelse som, målt gjennom kraftverkenes levetid, har ligget på cirka 90 %. Dette er svært høyt sett i internasjonal sammenheng. Produksjonskostnadene har også vært lave sammenlignet med mange andre land. I 2008 ble de av KHNP (Korea Hydro & Nuclear Power Co Ltd.) beregnet til rundt 25 øre/kWh (39 won/kWh).

Landets satsing på kjernekraft er som i andre land omstridt og motstanden fikk et nytt oppsving etter Fukushima-ulykken. Lite tyder på at landet vil endre kurs i vesentlig grad. I november 2011 bekreftet regjeringen sitt program for utvikling av kjernekraft som da innebar å fullføre byggingen av seks nye reaktorer innen 2016.

De første kjernekraftverkene var basert på importerte kjernereaktorer fra Canada og Frankrike. Etter hvert har Sør-Korea bygd ut sin egen kjernekraftindustri med en egenutviklet reaktor som betegnes som OPR-1000 (Optimised Power Reactor). Reaktoren er en annengenerasjons trykkvannsreaktor. Denne konstruksjonen er nå videreutviklet til en generasjon III+ reaktor som omtales som APR-1400.

Med dette som grunnlag har landet uttrykt ambisjoner om å bli en fremtidig eksportør av kjerneteknologi, og satt seg som mål å eksportere 80 kjernereaktorer innen 2030. Landet vil i så fall bli en av verdens ledende leverandører av kjerneteknologi.

Så langt har landet en avtale om å levere 4 reaktorer av typen APR-1400 til De forente Arabiske Emirater. Byggearbeidet er allerede påbegynt og den første reaktoren ventes klar for drift i 2017. Salgsfremstøt er også gjort overfor land som Tyrkia, Romania, Jordan, India, Kina og Vietnam.

Kjernekraftverk i Sør-Korea
Kraftverk Reaktor MWe I drift
Hanbit 1,2 Yonggwang 2×PWR-Westinghouse   1 938 1986/87
Hanbit 3,4 Yonggwang 2×PWR System 80   1 998 1995/97
Hanbit 5,6 Yonggwang OPR-1000   1 987   2002
Hanul 1,2 Ulchin 2×PWR-Framatome   1 928 1988/89
Hanul 3-6 Ulchin 4×OPR-1000   3 991 1995/96
Kori 1-4 4×PWR-Westinghouse   3 236 1978/86
Shin Kori 1,2 2×OPR-1000   2 000 2011/12
Shin Kori 3 APR1400   1 340   2016
Shin Wolsong 1,2 2×OPR-1000   1 998 2012/15
Wolsong 1-4 PHWR-Candu   2 619   1983
SUM 25 23 047 .
Kjernereaktorer under oppføring
Reaktor Type MWe Bygge-start I drift
Shin Kori 4 APR1400 1 400    2009 2017
Shin Hanul 1, Ulchin APR1400 1 400    2012 2018
Shin Hanul 2, Ulchin APR1400 1 400    2013 2019
SUM 3 4 200 . .

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.