Kjernekraft i Kina

Guangdong kjernekraftverk, Dayabukta, nord for Hongkong. Kraftverket, som åpnet i 1994, eksporterer om lag 70 prosent av produsert kraft til Hongkong. Bilde fra 2007.
Guangdong kjernekraftverk av . CC BY SA 2.0

Kina har utviklet seg til å bli verdens største produsent av elektrisk energi. Produksjonen i 2016 var om lag 6,19 PWh, som utgjør nesten 25 prosent av verdens samlede kraftproduksjon. Landet har 45 kjernereaktorer i drift som bidrar med 3,4 prosent av landets kraftproduksjon.

Forbruksutvikling

Veksten i forbruket av elektrisk energi har lenge vært sterk, men ventes nå å avta noe. Mens forbruket i 2010 økte med over 14 prosent, legger myndighetene til grunn at veksten frem mot år 2020 bare vil bli rundt 4 prosent per år. I 2016 var forbruket per innbygger 4300 kWh som antas å øke til 5500 kWh i 2030 og 8500 kWh i 2050.

Mesteparten av kraftproduksjonen er basert på fossilt brensel, hovedsakelig kull, men landet har også et betydelig innslag av vannkraft. I 2016 utgjorde kraft basert på fossile brensler 71 prosent (4,22 PWh) av landets samlede kraftproduksjon, mens vannkraft bidro med 19,3 prosent (1,193 PWh), vindkraft med 3,8 prosent (237 TWh) og solkraft med 1,2 prosent (75 TWh). Bidraget fra kjernekraft var 213 TWh (3,4 prosent) som var en økning på 25 prosent fra året før.

En følge av høy andel fossil kraftproduksjon er et usedvanlig stort kullforbruk. I 2013 var kullforbruket i Kina på hele 4,3 milliarder tonn som var mer enn halvparten av verdens samlede kullforbruk. Kina har verdens tredje største reserver av kull, men disse er i hovedsak lokalisert i nord, det vil si langt fra de hurtig voksende industriområdene i sør og øst. Vannkraften har også en ugunstig plassering i forhold til disse områdene. Transport av kull og overføring av vannkraft til de store forbruksentrene blir derfor spesielt krevende. Dette har ført til at en stor del av landets samlede kapasitet på jernbanetransport går med til frakt av kull fra nord og nordvest til sør.

Miljøutfordringer

Det er også registrert en økende bekymring for miljøkonsekvensene som følger av den omfattende kullforbrenningen, både når det gjelder de innenlandske luftforurensninger og de globale klimaendringene. Kina er nå det landet i verden som har det største utslippet av CO 2.

På denne bakgrunn har de kinesiske myndigheter ved flere anledninger lagt fram planer for å redusere landets avhengighet av fossile energikilder. I november 2014 kunngjorde statsministeren at Kina tok sikte på å øke den ikke-fossil andelen av det primære energiforbruket til 20 prosent innen 2030. Dette målet ble gjentatt i Paris-avtalen i 2015. Andelen kull som brukes til kraftproduksjon må følgelig reduseres vesentlig. Allerede i 2016 sank forbruket av kull med 3,7 prosent, men forbruket av kull brukt til kraftproduksjon var omtrent uforandret. I 2020 er det ventet at det årlige forbruket av kull reduseres til 3,5 milliarder tonn og utgjøre bare 55 prosent av det primære energiforbruket. Til tross for dette blir det fremdeles gitt tillatelse til oppføring av nye kullkraftverk, men disse vil i stor grad erstatte eldre og umoderne kraftverk. Dessuten kjøres kullkraftverkene i dag med en redusert kapasitetsfaktor som i 2016 bare utgjorde 46 prosent.

Utbygging av kjernekraft

De kinesiske myndigheter anser kjernekraft som et viktig bidrag til å redusere avhengigheten av fossil energi. Kina er derfor ett av få land som har iverksatt et ambisiøst program for utvikling av ny kjernekraft. Med en andel på bare 3,4 prosent av samlet kraftproduksjon spiller kjernekraften foreløpig en beskjeden rolle. Til sammenligning utgjør kjernekraften 19 prosent i USA og 75 prosent i Frankrike. Veksttakten i landets produksjon av kjernekraft er imidlertid høy. Fra 169 TWh i 2015 økte produksjonen av kjernekraft med 25 prosent til 213 TWh i 2016. Landet har nå (2019) 14 kjernekraftverk med til sammen 45 kjernereaktorer i drift.

Ny kjernekraft bygges ut til en kostnad av 0,43 CNY/kWh (53 øre/kWh), levert inn i elnettet. Til sammenligning er kullkraftkostnaden bare 0,3 CNY/kWh (37 øre/kWh), men kjernekraften er konkurransedyktig med ny kullkraft som er bygd ut med avsvovling av avgassen. Vindkraft bygges ut til en kostnad på 0,49–0,61 CNY/kWh (0,60–0,75 øre/kWh), avhengig av utbyggingsområde, mens solkraft er beregnet til 0,9–1,3 CNY/kWh (1,10–1,59 øre/kWh).

Utbyggingsprogrammet som nå legges til grunn er svært omfattende. For tiden er 13 reaktorer under utbygging med en samlet ytelse på 12,8 GWe. Kjernekraft spiller en viktig rolle, særlig i kystområdene der den viktigste økonomiske utvikling finner sted. Kjernekraftverk kan derfor generelt lokaliseres nær der etterspørselen er stor, til forskjell fra vind- og vannkraft der egnede utbyggingsområder ligger langt fra forbrukerne. I den 13. fem-årsplanen som ble lagt fram i 2016 legges det til grunn at bygging av seks til åtte kjernereaktorer skal igangsettes hvert år fremover. Målet er å øke landets totale kjernekraftkapasitet til 160 GWe i 2030, og til 240 GWe i 2050.

Strategi

Kina legger stor vekt på å bli selvforsynt med kjernekraftteknologi, både når det gjelder konstruksjon og bygging av nye reaktorer. Dette oppnås gjennom internasjonalt samarbeid, og import og forbedringer av utenlandsk teknologi. I samarbeid med Westinghouse og Areva har de for eksempel utviklet nye reaktortyper der innslaget av ny kinesisk teknologi er tilstrekkelig stort til å gi dem immaterialrett til reaktortypen. Eksempler på dette er tredjegenerasjonsreaktorene ACPR1000 og Hualong 1. Kina har ambisjoner om å bli en fremtidig eksportør av kjernereaktorer, og Hualong 1 er allerede lansert på det internasjonale markedet der blant annet Storbritannia har denne reaktoren til vurdering. Hualong-reaktorer er nå under oppføring i kraftverkene Fuqing og Fangjiashan, der de vil bli brukt som referanseanlegg. Det arbeides også med høytemperaturreaktorer som for eksempel HTR-PM-reaktoren som ventes å bli verdens første kommersielle pebble bed-reaktor. Reaktoren blir installert i kjernekraftverket Shandong Shidaowan, som ventes å komme i drift i løpet av 2019. Kina tar også sikte på å etablere egen brenselsyklus og har valgt å satse på en lukket kjernebrenselsyklus.

Kjernereaktorer i Kina

Kjernereaktor Provins Type MWe I drift
Daya Bay 1,2 Guandong PWR/M310 2×944 1994
Qinshan I Zheijiang PWR/CNP- 300 1×298 1994
Qinshan II, 1,2 Zheijiang PWR/CNP-600 2×610 2002- 04
Qinshan II, 3,4 Zheijiang PWR/CNP-600 2×615 2010-12
Qinshan III, 1,2 Zheijiang Candu 6 2×677 2002-03
Fangjishan 1,2 Zheijiang CPR-1000 2×1012 2014-15
Ling Ao I, 1,2 Guandong PWR/M310 2×950 2002-03
Ling Ao II, 1,2 Guandong CPR-1000 2×1007 2010–11
Tianwan 1,2 Jiangsu VVER-1000 3×990 2007
Tianwan 3,4 Jiangsu VVER- 2×1060 2018
Ningde 1-4 Fujian CPR-1000 4×1018 2013-15
Hongyanhe 1-4 Liaoning CPR-1000 4×1060 2013-16
Yangjiang 1-5 Guandong CPR-1000 4×1020 2014-18
Fuqing 1-4 Fujian CPR-1000 4×1020 2014-17
Fangchenggang1,2 Guanxi CPR-1000 2×1020 2016
Changjiang 1,2 Hainan CNP-600 2×600 2015,16
Taisan 1 Guangdong EPR 1×1660 2018
Sanmen 1,2 Zhejiang AP1000 2×1157 2018
Haiyang 1,2 Shandong AP1000 2×1170 2018,19
SUM .. 45 42 976 ..

Kjernereaktorer under bygging

Reaktor Type MWe Bygge-start I drift
Taishan 2 EPR 1×1750 2009 2019
Shandong Shidaowan HTR-PM 1×210 2012 2019
Yangjiang 6 ACPR1000 1×1087 2013 2019
Hongyanhe 5,6 ACPR1000 2×1119 2015 2019,20
Fuqing 5,6 Hualong 1 2×1150 2015 2019,20
Fangchenggang 3,4 Hualong 1 2×1180 2015 2019,20
Tianwan 5,6 ACPR1000 2×1118 2015 2020,21
Xiapu CFR600 1×600 2017 2023
Bohai shipyard ACPR50S 1×60 2016 2020
SUM 13 12 841 .. ..

I tillegg foreligger det konkrete planer om utbygging av ytterligere 43 reaktorer med en samlet kapasitet på 50,9 GWe. I løpet av 2019 er det ventet at arbeidet med 10 nye reaktorer vil starte opp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg