Fukushima Daichi
Et jordskjelv med en påfølgende tsunami førte til store skader på Fukushima Daichi-anlegget i 2011, noe som førte til en stor debatt om kjernekraftens fremtid i Japan, og til midlertidig stenging av alle kjernekraftreaktorer i landet. Flere reaktorer har siden blitt lagt ned for godt.
Av /IAEA.
Lisens: CC BY SA 2.0
Genkai kjernekraftverk
Her er Genkai-anlegget på Kyushu-øya helt sør i landet.
Av /IAEA.
Lisens: CC BY SA 2.0
IAEA Fukushima
Fukushima-ulykken i 2011 førte til at mange stilte spørsmål ved Japans kjernekraftstrategi. Her besøker inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) Fukushima Daiichi i 2013.
Av /IAEA.
Lisens: CC BY SA 2.0
Takahama
Takahama-kraftverket, sentralt på hovedøya Honshu, er blant kjernekraftverkene i Japan som har vært i drift etter Fukushima-ulykken i 2011.
Av /IAEA.
Lisens: CC BY SA 2.0

Japan hadde 54 operative kjernereaktorer, men etter Fukushima-ulykken i 2011 ble alle tatt ut av drift for å bli underkastet en grundig sikkerhetskontroll. Per 2023 hadde kun 12 reaktorer fått tillatelse til å gjenoppta driften, mens 16 andre reaktorer var inne i en avsluttende godkjenningsprosedyre. Før ulykken var 30 prosent av landets samlede kraftproduksjon basert på kjernekraft, men denne andelen var i 2019 redusert til 6 prosent.

Elektrisitetsforsyning i Japan

Til tross for at Japan er det eneste landet i verden som har lidd alvorlige tap etter bruk av kjernevåpen, har bruk av kjerneenergi for sivile formål vært en del av landets strategi siden 1973. På sitt meste var rundt 30 prosent av landets kraftproduksjon basert på kjernekraft og det var ventet at andelen ville ha økt til 40 prosent innen 2017. Etter ulykken i Fukushima ble disse planene revurdert og det legges nå opp til at andelen kjernekraft vil bli rundt 20 prosent i 2030.

I 2019 var landets produksjon av elektrisk energi 1045 terawattimer (TWh). 72 prosent av kraftproduksjonen var basert på bruk av fossil energi, en økning fra 62 prosent i 2010. Naturgass og kull var de viktigste energikildene for kraftproduksjonen. Andelen fornybar kraft var 20 prosent, mens kjernekraft utgjorde 6 prosent. Sluttforbruket per innbygger har de siste årene ligget på rundt 8 000 kWh per år.

Japan har svært få innenlandske energiressurser. Rundt 90 prosent av landets forbruk av primærenergi er basert på import av energivarer. I særlig grad har landet vært avhengig av import av fossile brensler, for det meste petroleum fra Midtøsten. Denne mangel på egne energikilder har hatt en avgjørende betydning for de strategiske valg som er gjort.

Arbeidet med et program for fredelig utnyttelse av kjerneenergi ble innledet allerede i 1954, og det første kommersielle kjernekraftverket kom i drift i 1966. Etter oljekrisen i 1974 økte tempoet i utbyggingen og kjernekraften ble en viktig del av landets strategi for å redusere avhengigheten av importerte energivarer. På den tiden var 66 prosent av elektrisitetsproduksjonen basert på importert olje.

I mars 2002 kunngjorde den japanske regjeringen at de ville satse på kjernekraft for å nå målene som fulgte av Kyotoavtalen om reduksjon av klimagassutslipp. Totalt ble over 50 kjernereaktorer bygd ut, fordelt på 17 kjernekraftverk. Den samlede kapasiteten var på over 44 gigawatt (GWₑ), som før Fukushima-ulykken i 2011 sørget for nærmere 30 prosent av landets produksjon av elektrisk energi.

Energistrategi

Japan har ingen innenlandske urankilder og må derfor importere uran fra Australia, Canada og Kasakhstan. For å få en sikker energiforsyning og bli minst mulig avhengig av import, har japanske myndigheter lagt vekt på følgende:

  • Bruke kjernekraftverk som et viktig innslag i elektrisitetsproduksjonen.
  • Gjenvinne uran og plutonium fra brukt kjernebrensel, fortrinnsvis gjort innenlands.
  • Utvikle nye reaktortyper, som formeringsreaktoren, med tanke på å få en dramatisk forbedret utnyttelse av uran, og dermed bli mindre avhengig av importert uran.

Til tross for et åpenbart behov for en høyere grad av selvforsyning av strategisk viktige energivarer, har landets satsing på kjernekraft lenge vært et omstridt tema. Dette har i stor grad sammenheng med landets lange historie med jordskjelv, ofte etterfulgt av tsunamier. Disse opptrer gjerne flere ganger i løpet av et århundre og utgjør en særskilt risiko knyttet til drift av kjernekraftverk.

Japanske kraftverk er bygd for å kunne tåle et jordskjelv og blir umiddelbart stengt når slike opptrer. Det kritiske punkt, etter manges mening, har vært kraftverkenes avhengighet av at nødkjølesystemene fungerer etter et jordskjelv. Nødkjølesystemene skal ta hånd om restvarmen etter at reaktoren er stengt. Det var disse som sviktet i Fukushima-ulykken. Hverken kraftverket eller nødkjølesystemet ble ødelagt av selve jordskjelvet, men den etterfølgende tsunamien ble høyere enn det som var lagt til grunn da kraftverket ble bygd, og det viste seg å være kritisk.

Energipolitikken etter Fukushima-ulykken

En direkte følge av ulykken var at en stor del av befolkningen ble skeptisk til bruk av kjernekraft og til myndighetenes håndtering av saken generelt. Alle kraftverkene ble umiddelbart stengt og videre drift utsatt i påvente av en nærmere inspeksjon av sikkerheten. I en kortere periode i 2012 opplevde Japan å leve med en elektrisitetsforsyning helt uten bruk av kjernekraft, noe de ikke hadde gjort siden 1970. Mot slutten av året ble noen få reaktorer startet opp igjen.

Økte energiutgifter og CO₂-utslipp

Tall for 2013 viser at 88 prosent av japansk elektrisitetsproduksjon var basert på import av fossile brensler, sammenlignet med 62 prosent i 2010. For landets totale energibehov ble selvforsyningsgraden redusert til seks prosent i 2012 mot 20 prosent i 2010. Omleggingen ble kostbar. I fravær av kjernekraften opplevde husholdningene en økning av energiregningen på nesten 20 prosent, mens industriens energikostnader økte med 28 prosent. Utslipp av CO₂ fra landets kraftproduksjon har økt med 39 prosent som tilsvarer en økning av klimagasser for landet som helhet på åtte prosent.

Nedleggelse av reaktorer

Fukushima Daini
Fukushima Daini-anlegget ble i motsetning til søsteranlegget Fukushima Daiichi, 12 km lenger nord, ikke skadet av jordskjelvet og tsunamien i 2011. Anlegget ble likevel stengt, og til slutt endelig nedlagt i 2019.
Av /IAEA.
Lisens: CC BY SA 2.0

Ulykken førte til en revurdering av myndighetenes satsing på kjernekraft. Tidligere ambisiøse programmer for utbygging av kjernekraft ble stilt i bero. Sterke krefter ønsket å avvikle kjernekraften i sin helhet, men foreløpig er kun 27 reaktorer stengt permanent, inklusive hele Fukushima-Daiichi kraftverk. Kraftverket besto av seks reaktorer hvorav reaktor 1–4 (til sammen 2 719 MWₑ) ble alvorlig skadet av ulykken. Reaktorene 5 og 6 ble ikke alvorlig skadet, men for å berolige opinionen ble det besluttet å avvikle også disse reaktorene. Et eget selskap er etablert for å ta hånd om nødvendige prosedyrer knyttet til sikkerheten ved nedleggelsen av reaktorene.

Gjeninnfasing av stengte reaktorer

Tomari
Tomari-kraftverket under bygging i 2007.
Av /IAEA.
Lisens: CC BY SA 2.0

Samtlige av landets gjenværende kjernereaktorer blir nå gjennomgått med tanke på om sikkerheten er tilfredsstillende for fortsatt drift. Flere av kraftverkene har fått pålegg om å iverksette tiltak for å bedre sikkerheten. Etter denne gjennomgangen er det lagt til rette for en langsom innfasing av stengte reaktorer. Hvor mange som til slutt får lov til å starte opp igjen er foreløpig uklart. Søknaden om gjenopptakelse av driften behandles av det statlige myndighetsorganet NRA (Nuclear Regulation Authority).

Andre energikilders rolle

I den nye energiplanen som ble godkjent av regjeringen i april 2014 slås det likevel fast at kjernekraft vil utgjøre en viktig del av landets grunnlastproduksjon sammen med vannkraft, geotermisk kraftproduksjon og kullkraft. Vannkraft og geotermisk energi er imidlertid basert på begrensede naturressurser som gir lite rom for utbygging. Kullkraft blir vurdert som en rimelig form for kraftproduksjon, men representerer et forurensningsproblem og er forbundet med en geopolitisk risiko. Landets gasskraftverk ble ikke bygd ut med tanke på produksjon av grunnlast, men ble utformet for produksjon av topplast og balansekraft, blant annet for å kompensere for den manglende regulerbarhet som finnes i fornybar kraftproduksjon som solkraft og vindkraft. Det skal i fremtiden satses mer på ny kraftproduksjon basert på fornybar energi, men konkrete mål er ikke satt opp. Kjernekraft blir sett på som en langt på vei innenlandsk energikilde, som gir en stabil kraftproduksjon til lave driftskostnader og med små utslipp av klimagasser.

Kjernereaktorer i Japan

Tabellen nedenfor viser status for kjernereaktorene i Japan etter Fukushima-ulykken per 2022. Oppsummert er:

  • 21 reaktorer med en samlet kapasitet på 20 633 MWₑ er ute av drift, men operative, og til vurdering for en mulig oppstart.
  • 12 reaktorer med en samlet kapasitet på 11 046 MWₑ har gjenopptatt normal drift.
  • 27 reaktorer med en samlet kapasitet på 17 128 MWₑ er permanent nedlagt etter Fukushima-ulykken.
  • 2 reaktorer med en samlet kapasitet på 2650 MWₑ er under oppføring, men byggearbeidet er midlertidig stanset.
Reaktor Type MWₑ Status
Fugen ATR HWLWR 148 Nedlagt 2003
Fukushima-Daiichi BWR 4 546 Nedlagt 2011
Fukushima-Daini 4×BWR 4 268 Nedlagt 2019
Genkai 1 PWR 529 Nedlagt 2015
Genkai 2 PWR 529 Nedlagt 2019
Genkai 3 PWR 1 127 I drift 2018
Genkai 4 PWR 1 127 I drift 2018
Hamaoka 1,2 2×BWR 1 321 Nedlagt 2009
Hamaoka 3,5 3×BWR 3 473 Operativ
Higashi Dori BWR 1 067 Operativ
Ikata 1 PWR 538 Nedlagt 2016
Ikata 2 PWR 538 Nedlagt 2018
Ikata 3 PWR 846 I drift 2016
JPDR-II BWR 12 Nedlagt 1976
Kashiwazaki Kariwa 7×BWR 7 965 Operativ
Mihama 1 PWR 320 Nedlagt 2015
Mihama 2 PWR 470 Nedlagt 2015
Mihama 3 PWR 780 Operativ
Monju FBR 246 Nedlagt 1995
Ohi 1,2 2×PWR 2 240 Nedlagt 2018
Ohio 3,4 2×PWR 2 254 I drift 2018
Ohma 1 ABWR 1 325 U.oppføring
Onagawa 1 BWR 498 Nedlagt 2018
Onagawa 2,3 2×BWR 1592 Operativ
Sendai 1,2 2×PWR 1 692 I drift 2015
Shika 1,2 2×BWR 1 613 Operativ
Shimane 1 BWR 439 Nedlagt 2015
Shimane 2 BWR 789 Operativ
Shimane 3 ABWR 1 325 U.oppføring
Takahama 1,2 2×PWR 1 560 I drift 2023
Takahama 3,4 2×PWR 1 660 I drift 2017
Tokai 1 GCR 137 Nedlagt 1998
Tokai 2 BWR 1 060 Operativ
Tomari 3×PWR 1 966 Operativ
Tsuruga 1 BWR 340 Nedlagt 2015
Tsuruga 2 PWR 1 108 Operativ

I tillegg er det lagt frem konkrete forslag til bygging av ytterligere åtte reaktorer med en samlet kapasitet på 11,5 GW, men disse planene er utsatt på ubestemt tid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg