Japan har svært få innenlandske energiressurser. Over 80 prosent av energiforsyningen er basert på import av energivarer. I særlig grad har landet vært avhengig av import av fossile brensler, for det meste olje fra Midtøsten. Denne mangel på egne primære energikilder har hatt en avgjørende betydning for de strategiske valg som er gjort.

Arbeidet med et program for fredelig utnyttelse av kjerneenergi ble innledet allerede i 1954, og det første kommersielle kjernekraftverket kom i drift i 1966. Etter oljekrisen i 1974 økte tempoet i utbyggingen og kjernekraften ble en viktig del av landets strategi for å redusere avhengigheten av importerte energivarer. På den tiden var 66 prosent av elektrisitetsproduksjonen basert på importert olje. I mars 2002 kunngjorde den japanske regjeringen at de ville satse på kjernekraft for å nå målene som fulgte av Kyotoavtalen om reduksjon av klimagassutslipp. Totalt ble over 50 kjernereaktorer bygd ut, fordelt på 17 kjernekraftverk. Den samlede kapasiteten var på over 44 GWe som før Fukushima-ulykken i 2011 sørget for nærmere 30 prosent av landets produksjon av elektrisk energi. Andelen kjernekraft var ventet å øke til 40 prosent innen 2017.

Japan har ingen innenlandske urankilder og må derfor importere uran fra Australia, Canada og Kasakhstan. For å få en sikker energiforsyning og bli minst mulig avhengig av import, har japanske myndigheter lagt vekt på å

  • bruke kjernekraftverk som et viktig innslag i elektrisitetsproduksjonen
  • gjenvinne uran og plutonium fra brukt kjernebrensel, fortrinnsvis gjort innenlands
  • utvikle nye reaktortyper, som formeringsreaktoren, med tanke på å få en dramatisk forbedret utnyttelse av uran, og dermed bli mindre avhengig av importert uran.

Til tross for et åpenbart behov for en høyere grad av selvforsyning av strategisk viktige energivarer, har landets satsing på kjernekraft lenge vært et omstridt tema. Dette har i stor grad sammenheng med landets lange historie med jordskjelv, ofte etterfulgt av tsunamier. Disse opptrer gjerne flere ganger i løpet av et århundre og utgjør en særskilt risiko knyttet til drift av kjernekraftverk. Japanske kraftverk er bygd for å kunne tåle et jordskjelv og blir umiddelbart stengt når slike opptrer. Det kritiske punkt, etter manges mening, har vært kraftverkenes avhengighet av at nødkjølesystemene fungerer etter et jordskjelv. Nødkjølesystemene skal ta hånd om restvarmen etter at reaktoren er stengt. Det var disse som sviktet i Fukushima-ulykken. Hverken kraftverket eller nødkjølesystemet ble ødelagt av selve jordskjelvet, men den etterfølgende tsunamien ble høyere enn det som var lagt til grunn da kraftverket ble bygd, og det viste seg å være kritisk. Se egen artikkel om Fukushima-ulykken.

En direkte følge av ulykken var at en stor del av befolkningen ble skeptisk til bruk av kjernekraft og til myndighetenes håndtering av saken generelt. Flere av kraftverkene ble umiddelbart stengt og videre drift utsatt i påvente av en nærmere inspeksjon av sikkerheten. I en kortere periode i 2012 opplevde Japan å leve med en elektrisitetsforsyning helt uten bruk av kjernekraft, noe de ikke hadde gjort siden 1970. Mot slutten av året ble noen få reaktorer startet opp igjen. Tall for 2013 viser at 88 prosent av japansk elektrisitetsproduksjon var basert på import av fossile brensler, sammenlignet med 62 prosent i 2010. For landets totale energibehov ble selvforsyningsgraden redusert til 6 prosent i 2012 mot 20 prosent i 2010. Omleggingen ble kostbar. I fravær av kjernekraften opplevde husholdningene en økning av energiregningen på nesten 20 prosent, mens industriens energikostnader økte med 28 prosent.

Ulykken førte til en revurdering av myndighetenes satsing på kjernekraft. Tidligere ambisiøse programmer for utbygging av kjernekraft ble stilt i bero. Sterke krefter ønsket å avvikle kjernekraften i sin helhet, men foreløpig er det bare Fukushima-Daiichi kraftverk som er nedlagt. Kraftverket besto av seks reaktorer hvorav reaktor 1–4 (til sammen 2 719 MWe) ble alvorlig skadet av ulykken. Reaktorene 5 og 6 ble ikke alvorlig skadet, men for å berolige opinionen ble det besluttet å avvikle også disse reaktorene som innebærer at en produksjonskapasitet på totalt 4 546 MWe er avviklet etter ulykken. Et eget selskap er etablert for å ta hånd om nødvendige prosedyrer knyttet til sikkerheten ved nedleggelsen av reaktorene.

Samtlige av landets gjenværende kjernekraftverk blir nå gjennomgått med tanke på om sikkerheten er tilfredsstillende for fortsatt drift. Etter denne gjennomgangen legges det til rette for en langsom innfasing av stengte kraftverk. Det åpnes for at kraftverkene kan søke om å starte opp igjen, men hvor mange som får lov er foreløpig uklart. Søknadene behandles av det statlige myndighetsorganet NRA (Nuclear Regulation Authority).

I den nye energiplanen som ble godkjent av regjeringen i april 2014 slås det likevel fast at kjernekraft vil utgjøre en viktig del av landets grunnlastproduksjon sammen med vannkraft, geotermisk kraftproduksjon og kullkraft. Vannkraft og geotermisk energi er imidlertid basert på begrensede naturressurser som gir lite rom for utbygging. Kullkraft blir vurdert som en rimelig form for kraftproduksjon, men representerer et forurensningsproblem og er forbundet med en geopolitisk risiko. Landets gasskraftverk ble ikke bygd ut med tanke på produksjon av grunnlast, men ble utformet for produksjon av topplast og balansekraft, blant annet for å kompensere for den manglende regulerbarhet som finnes i fornybar kraftproduksjon som solkraft og vindkraft. Det skal i fremtiden satses mer på ny kraftproduksjon basert på fornybar energi, men konkrete mål er ikke satt opp. Kjernekraft blir sett på som en langt på vei innenlandsk energikilde, som gir en stabil kraftproduksjon til lave driftskostnader og med små utslipp av klimagasser.

Tabellen nedenfor viser registrerte kjernekraftverk i Japan.  

Kjernekraftverk Reaktor Ytelse[MWe] Status
Fugen ATR HWLWR      148 Nedlagt 2013
Fukushima-Daiichi  6×BWR   4 546 Nedlagt 2011
Fukushima-Daini  4×BWR   4 268 Operativ
Genkai  4×PWR   3 312 Operativ
Hamaoka 1-2  2×BWR   1 321 Nedlagt 2009
Hamaoka 3-5  3×BWR   3 473 Operativ 
Higashi Dori      BWR   1 067 Operativ 
Ikata  3×PWR   1 922 Operativ
JPDR-II      BWR        12 Nedlagt 1976
Kashiwazaki Kariwa  7×BWR   7 965 Operativ
Mihama  3×PWR   1 570 Operativ
Monju      FBR      246 Midl.stengt 1995
Ohi  4×PWR   4 494 Operativ
Ohma      BWR   1 325 U.oppføring
Onagawa  3×BWR   2 090 Operativ
Sendai  2×PWR   1 692 I drift
Shika  2×BWR   1 613 Operativ
Shimane 1-2  2×BWR   1 228 Operativ
Shimane 3      BWR   1 325 U.oppføring
Takahama  4×PWR   3 220 2 reakt. i drift
Tokai 1      GCR      137 Nedlagt 1998
Tokai 2      BWR   1 060 Operativ
Tomari  3×PWR   1 966 Operativ 
Tsuruga 1-2 BWR/PWR   1 448 Operativ
SUM (operativ)      48 42 388

Sendais to reaktorer startet opp høsten 2015, etterfulgt av reaktor 3 og 4 i Takahama kraftverk som ble satt i drift i februar 2016. Alle de andre reaktorene er fremdeles (2016) stengt, men det ventes nå at de fleste vil bli faset inn i løpet av et par år. Før oppstart må de ha gjennomgått en omfattende og kostbar oppgradering. Foreløpig er det signalisert at følgende reaktorer vil bli varig stengt (nedlagt):

  • Mihama 1&2
  • Tsuruga 1
  • Shimane 1
  • Genkai 1

Til sammen utgjør dette en redusert installert produksjonskapasitet på 2 089 MWe.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.