Kjernekraft i Japan

Japan har 42 driftsklare kjernereaktorer, men etter Fukushima-ulykken i 2011 ble alle reaktorene stengt. I 2018 er det bare 7 reaktorer som har gjenopptatt driften, mens ytterligere 17 reaktorer forbereder oppstart.

Til tross for at Japan er det eneste land i verden som har lidd alvorlige tap etter bruk av kjernevåpen, har bruk av kjerneenergi for sivile formål vært en del av landets strategi siden 1973. På sitt meste var rundt 30 prosent av landets kraftproduksjon basert på kjernekraft og det var ventet at andelen ville ha økt til 40 prosent innen 2017. Etter ulykken i Fukushima ble disse planene revurdert og redusert med en tredel.

I 2015 var landets produksjon av elektrisk energi 1041 TWh. Produksjonen var fordelt på bruk av kull (39 prosent), naturgass (33 prosent) olje (10 prosent), vannkraft (9 prosent), sol- og vindkraft (4 prosent) og bioenergi og avfall (4 prosent). 9 TWh (0,9 prosent) kom fra kjernekraft. Årlig forbruk per innbygger er rundt 7500 kWh.

Japan har svært få innenlandske energiressurser. Over 80 prosent av energiforsyningen er basert på import av energivarer. I særlig grad har landet vært avhengig av import av fossile brensler, for det meste olje fra Midtøsten. Denne mangel på egne primære energikilder har hatt en avgjørende betydning for de strategiske valg som er gjort.

Arbeidet med et program for fredelig utnyttelse av kjerneenergi ble innledet allerede i 1954, og det første kommersielle kjernekraftverket kom i drift i 1966. Etter oljekrisen i 1974 økte tempoet i utbyggingen og kjernekraften ble en viktig del av landets strategi for å redusere avhengigheten av importerte energivarer. På den tiden var 66 prosent av elektrisitetsproduksjonen basert på importert olje.

I mars 2002 kunngjorde den japanske regjeringen at de ville satse på kjernekraft for å nå målene som fulgte av Kyotoavtalen om reduksjon av klimagassutslipp. Totalt ble over 50 kjernereaktorer bygd ut, fordelt på 17 kjernekraftverk. Den samlede kapasiteten var på over 44 GWe som før Fukushima-ulykken i 2011 sørget for nærmere 30 prosent av landets produksjon av elektrisk energi.

Japan har ingen innenlandske urankilder og må derfor importere uran fra Australia, Canada og Kasakhstan. For å få en sikker energiforsyning og bli minst mulig avhengig av import, har japanske myndigheter lagt vekt på å

  • bruke kjernekraftverk som et viktig innslag i elektrisitetsproduksjonen
  • gjenvinne uran og plutonium fra brukt kjernebrensel, fortrinnsvis gjort innenlands
  • utvikle nye reaktortyper, som formeringsreaktoren, med tanke på å få en dramatisk forbedret utnyttelse av uran, og dermed bli mindre avhengig av importert uran.

Til tross for et åpenbart behov for en høyere grad av selvforsyning av strategisk viktige energivarer, har landets satsing på kjernekraft lenge vært et omstridt tema. Dette har i stor grad sammenheng med landets lange historie med jordskjelv, ofte etterfulgt av tsunamier. Disse opptrer gjerne flere ganger i løpet av et århundre og utgjør en særskilt risiko knyttet til drift av kjernekraftverk.

Japanske kraftverk er bygd for å kunne tåle et jordskjelv og blir umiddelbart stengt når slike opptrer. Det kritiske punkt, etter manges mening, har vært kraftverkenes avhengighet av at nødkjølesystemene fungerer etter et jordskjelv. Nødkjølesystemene skal ta hånd om restvarmen etter at reaktoren er stengt. Det var disse som sviktet i Fukushima-ulykken. Hverken kraftverket eller nødkjølesystemet ble ødelagt av selve jordskjelvet, men den etterfølgende tsunamien ble høyere enn det som var lagt til grunn da kraftverket ble bygd, og det viste seg å være kritisk. Se egen artikkel om Fukushima-ulykken.

En direkte følge av ulykken var at en stor del av befolkningen ble skeptisk til bruk av kjernekraft og til myndighetenes håndtering av saken generelt. Flere av kraftverkene ble umiddelbart stengt og videre drift utsatt i påvente av en nærmere inspeksjon av sikkerheten. I en kortere periode i 2012 opplevde Japan å leve med en elektrisitetsforsyning helt uten bruk av kjernekraft, noe de ikke hadde gjort siden 1970. Mot slutten av året ble noen få reaktorer startet opp igjen.

Tall for 2013 viser at 88 prosent av japansk elektrisitetsproduksjon var basert på import av fossile brensler, sammenlignet med 62 prosent i 2010. For landets totale energibehov ble selvforsyningsgraden redusert til seks prosent i 2012 mot 20 prosent i 2010. Omleggingen ble kostbar. I fravær av kjernekraften opplevde husholdningene en økning av energiregningen på nesten 20 prosent, mens industriens energikostnader økte med 28 prosent. Utslipp av CO2 fra landets kraftproduksjon har økt med 39 prosent som tilsvarer en økning av klimagasser på for landet som helhet på åtte prosent.

Ulykken førte til en revurdering av myndighetenes satsing på kjernekraft. Tidligere ambisiøse programmer for utbygging av kjernekraft ble stilt i bero. Sterke krefter ønsket å avvikle kjernekraften i sin helhet, men foreløpig er det bare 12 reaktorer som er stengt permanent, inklusive hele Fukushima-Daiichi kraftverk. Kraftverket besto av seks reaktorer hvorav reaktor 1–4 (til sammen 2 719 MWe) ble alvorlig skadet av ulykken. Reaktorene 5 og 6 ble ikke alvorlig skadet, men for å berolige opinionen ble det besluttet å avvikle også disse reaktorene som innebærer at en samlet produksjonskapasitet på 7281 MWe er avviklet etter ulykken. Et eget selskap er etablert for å ta hånd om nødvendige prosedyrer knyttet til sikkerheten ved nedleggelsen av reaktorene.

Samtlige av landets gjenværende kjernereaktorer blir nå gjennomgått med tanke på om sikkerheten er tilfredsstillende for fortsatt drift. Etter denne gjennomgangen er det lagt til rette for en langsom innfasing av stengte reaktorer. Hvor mange som til slutt får lov til å starte opp igjen er foreløpig uklart. Søknaden om gjenopptakelse av driften behandles av det statlige myndighetsorganet NRA (Nuclear Regulation Authority).

I den nye energiplanen som ble godkjent av regjeringen i april 2014 slås det likevel fast at kjernekraft vil utgjøre en viktig del av landets grunnlastproduksjon sammen med vannkraft, geotermisk kraftproduksjon og kullkraft. Vannkraft og geotermisk energi er imidlertid basert på begrensede naturressurser som gir lite rom for utbygging. Kullkraft blir vurdert som en rimelig form for kraftproduksjon, men representerer et forurensningsproblem og er forbundet med en geopolitisk risiko. Landets gasskraftverk ble ikke bygd ut med tanke på produksjon av grunnlast, men ble utformet for produksjon av topplast og balansekraft, blant annet for å kompensere for den manglende regulerbarhet som finnes i fornybar kraftproduksjon som solkraft og vindkraft. Det skal i fremtiden satses mer på ny kraftproduksjon basert på fornybar energi, men konkrete mål er ikke satt opp. Kjernekraft blir sett på som en langt på vei innenlandsk energikilde, som gir en stabil kraftproduksjon til lave driftskostnader og med små utslipp av klimagasser.

Tabellen nedenfor viser status for kjernereaktorer i Japan etter Fukushima-ulykken.

  • Operative: 35 reaktorer med en samlet kapasitet på 33 211 MWe
  • I drift: 7 reaktorer med en samlet kapasitet på 6452 MWe
  • Nedlagt etter 2011: 11 reaktorer med en kapasitet på 7281 MWe
  • Under oppføring: 2 reaktorer med en samlet kapasitet på 2650 MWe
Reaktor Type Ytelse [MWe] Status
Fugen ATR HWLWR 148 Nedlagt 2013
Fukushima-Daiichi BWR 4 546 Nedlagt 2011
Fukushima-Daini 4×BWR 4 268 Operativ
Genkai 1 PWR 529 Nedlagt 2015
Genkai 2 PWR 529 Operativ
Genkai 3 PWR 1 127 I drift 2018
Genkai 4 PWR 1 127 Operativ
Hamaoka 1-2 2×BWR 1 321 Nedlagt 2009
Hamaoka 3-5 3×BWR 3 473 Operativ
Higashi Dori BWR 1 067 Operativ
Ikata 1 PWR 538 Nedlagt 2016
Ikata 2 PWR 538 Nedlagt 2018
Ikata 3 PWR 846 I drift 2016
JPDR-II BWR 12 Nedlagt 1976
Kashiwazaki Kariwa 7×BWR 7 965 Operativ
Mihama 1 PWR 320 Nedlagt 2015
Mihama 2 PWR 470 Nedlagt 2015
Mihama 3 PWR 780 Operativ
Monju FBR 246 Nedlagt 1995
Ohi 1-2,4 3×PWR 3 381 Operativ
Ohio 3 PWR 1 127 I drift 2018
Ohma BWR 1 325 U.oppføring
Onagawa 3×BWR 2 090 Operativ
Sendai 1-2 2×PWR 1 692 I drift 2015
Shika 2×BWR 1 613 Operativ
Shimane 1-2 2×BWR 1 228 Operativ
Shimane 3 BWR 1 325 U.oppføring
Takahama 1-2 2×PWR 1 560 Operativ
Takahama 3-4 2×PWR 1 660 I drift 2017
Tokai 1 GCR 137 Nedlagt 1998
Tokai 2 BWR 1 060 Operativ
Tomari 3×PWR 1 966 Operativ
Tsuruga 1 BWR 340 Nedlagt 2015
Tsuruga 2 PWR 1 108 Operativ

Det er planlagt at ytterligere ti nye reaktorer vil starte opp innen mars 2019. To reaktorer er under oppføring, men arbeidet er inntil videre stilt i bero. I tillegg er det lagt frem konkrete planer for bygging av ytterligere ni reaktorer med en samlet kapasitet på 13 GW, men byggestart er utsatt på ubestemt tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.