Kjernekraft i Brasil

Landets kraftproduksjon er i hovedsak basert på vannkraft, som i 2018 sto for 389 TWh (65 prosent) av en samlet kraftproduksjon på 601 TWh. Produksjonen i landets kjernekraftverk var 15,7 TWh (3 prosent), mens bidraget fra fossile energikilder som naturgass, kull og olje var 90,4 TWh (15 prosent). Fra andre fornybare energikilder, inklusive avfall, var produksjonen 105,9 TWh (17 prosent). I tillegg hadde landet en netto import av elektrisk energi på 35 TWh.

Forbruket av elektrisk energi har de siste årene økt betydelig. Per innbygger var forbruket i 2018 nærmere 2400 kWh mot 1500 kWh i 1990. Det nasjonale kraftselskapet Eletrobrás står for 40 prosent av landets kraftproduksjon, mens rundt 20 prosent leveres av lokale energiverk som eies av staten. Resten kommer fra private selskaper. Det er ikke åpnet for privat engasjement i kjernekraft, men dette er til vurdering.

I Brasil startet arbeidet med å utnytte kjerneenergi allerede tidlig på 1950-tallet, og dette ble trappet opp under militærregimet fra 1964 til 1985. Det første kjernekraftverket, Angra 1, ble bestilt i 1970 og oppdraget ble i sin helhet gitt til Westinghouse. Kraftverket, som kom i drift i 1982, ligger ved kysten mellom byene Rio de Janeiro og São Paulo. Angra 1 var utsatt for store driftsproblemer de første årene med den følge at kapasitetsfaktoren bare lå på rundt 25 prosent. De senere årene har driftssituasjonen bedret seg betydelig og kapasitetsfaktoren er nå kommet opp til rundt 90 prosent.

I 1975 bestemte regjeringen seg for at landet skulle bli selvforsynt med kjerneteknologi og inngikk en avtale med Vest-Tyskland for å få støtte til å bygge åtte nye reaktorer over en 15-års periode. De første to reaktorene (Angra 2 og 3) skulle bygges med utstyr fra Kraftwerk Union (KWU). Ved hjelp av teknologioverføring skulle de resterende kraftverkene være basert på 90 prosent brasiliansk utstyr. Økonomiske problemer i Brasil førte imidlertid til at dette arbeidet måtte avbrytes. Arbeidet med Angra 2 ble gjenopptatt i 1995 og denne reaktoren kom i drift i 2000.

I 2006 kunngjorde regjeringen planer om å fullføre Angra 3. Arbeidet kom i gang i 2010, men etter en granskning om korrupsjon i 2015 ble avtalen med leverandørene suspendert, og som følge av manglende finansiering måtte byggearbeidet avbrytes. Prosjektet var da 65 prosent fullført. I mars 2017 kunngjorde regjeringen at den ønsket å selge Angra 3. Både russiske og kinesiske investorer meldte sin interesse, men senere ble fullføringen av prosjektet satt ut på anbud. Juni 2021 kunngjorde Eletronuclear (datterselskap av Eletrobrás) at vinneren av anbudskonkurransen ble et brasiliansk konsortium bestående av Ferreira Guedes, Matrical og Adtranz. Eletronuclear forventer at reaktoren kan komme i drift 2026.

Vannkraft er fremdeles det rimeligste alternativet for etablering av ny produksjonskapasitet i Brasil. Vannkraftens dominerende rolle gjør imidlertid landet sårbart for årlige variasjoner i nedbøren. Eksempelvis førte tørken i 2001 til en akutt knapphet på kraft. Denne erfaringen har påskyndet en utvikling mot å ta i bruk andre energikilder for å redusere avhengigheten av vannkraft, selv om disse alternativene er mer kostbare. Kraft fra eksisterende kjernekraftverk er kostnadsberegnet til $75/MWh (55 øre/kWh) som er cirka 1,5 ganger dyrere enn fra etablerte vannkraftverk. Fra det nye kraftverket Angra 3 er det ventet at produsert kraft vil bli mer enn dobbelt så dyr som fra eksisterende vannkraftverk, men likevel sammenlignbart med kullkraft og rimeligere enn kraft fra gasskraftverk.

Det er lagt fram forslag om to nye kjernekraftverk, hvorav det ene kan bli liggende nordøst i landet ved elven São Francisco mellom delstatene Pernambuco og Bahia. Det andre tenkes lagt sørøst i landet i delstaten Minas Gerais. Byggearbeidet skulle ha startet i 2020, men grunnet manglende finansiering er prosjektet forsinket. I 2015 ble det inngått en samarbeidsavtale med Westinghouse. Avtalen innebærer at viktige komponenter til AP1000 kjernereaktoren skal bygges i Brasil.

• kjernekraft
• kjernekraft i verden
• Økonomi og næringsliv i Brasil