Brasil har ett kjernekraftverk med to kjernereaktorer, som har en samlet netto ytelse på 1884 MWe. Kraftverket bidrar med rundt tre prosent av landets produksjon av elektrisk energi. En tredje reaktor er under oppføring, men arbeidet har inntil videre stoppet opp.

Landets kraftproduksjon er i hovedsak basert på vannkraft, som i 2015 sto for 360 TWh (62 prosent) av en samlet kraftproduksjon på 582 TWh. Produksjonen i landets kjernekraftverk var 15 TWh (2,6 prosent), mens bidraget fra fossile energikilder som naturgass, kull og olje var 135 TWh (23 prosent). Fra andre fornybare energikilder, inklusive avfall, var produksjonen 71 TWh (12 prosent). I tillegg hadde landet en netto import av elektrisk energi på 34 TWh.

Forbruket av elektrisk energi har de siste årene økt betydelig. Per innbygger var forbruket i 2015 nærmere 2 400 kWh mot 1 500 kWh i 1990. Det nasjonale kraftselskapet Eletrobas står for 40 prosent av landets kraftproduksjon, mens rundt 20 prosent leveres av lokale energiverk som eies av staten. Resten kommer fra private selskaper. Det er ikke åpnet for privat engasjement i kjernekraft, men dette er til vurdering.

I Brasil startet arbeidet med å utnytte kjerneenergi allerede tidlig på 1950-tallet, og dette ble trappet opp under militærregimet fra 1964 til 1985. Det første kjernekraftverket, Angra 1, ble bestilt i 1970 og oppdraget ble i sin helhet gitt til Westinghouse. Kraftverket, som kom i drift i 1982, ligger ved kysten mellom byene Rio de Janeiro og São Paulo. Angra 1 var utsatt for store driftsproblemer de første årene med den følge at kapasitetsfaktoren bare lå på rundt 25 prosent. De senere årene har driftssituasjonen bedret seg betydelig og kapasitetsfaktoren er nå kommet opp til rundt 90 prosent.

I 1975 bestemte regjeringen seg for at landet skulle bli selvforsynt med kjerneteknologi og inngikk en avtale med Vest-Tyskland for å få støtte til å bygge 8 nye reaktorer over en 15-års periode. De første to reaktorene (Angra 2 og 3) skulle bygges med utstyr fra Kraftwerk Union (KWU). Ved hjelp av teknologioverføring skulle de resterende kraftverkene være basert på 90 prosent brasiliansk utstyr. Økonomiske problemer i Brasil førte imidlertid til at dette arbeidet måtte avbrytes. Arbeidet med Angra 2 ble gjenopptatt i 1995 og denne reaktoren kom i drift i 2000.

I 2006 kunngjorde regjeringen planer om å fullføre Angra 3. Arbeidet kom i gang i 2010 og ved slutten av 2013 var anlegget omtrent halvveis fullført. Etter en granskning om korrupsjon i 2015 ble avtalen med leverandørene suspendert. I mars 2017 kunngjorde regjeringen at den ønsket å selge Angra 3. Både russiske og kinesiske investorer har meldt sin interesse. Det er ventet at anlegget kan fullføres innen 2023.

Vannkraft er fremdeles det rimeligste alternativet for etablering av ny produksjonskapasitet i Brasil. Vannkraftens dominerende rolle gjør imidlertid landet sårbart for årlige variasjoner i nedbøren. Eksempelvis førte tørken i 2001 til en akutt knapphet på kraft. Denne erfaringen har påskyndet en utvikling mot å ta i bruk andre energikilder for å redusere avhengigheten av vannkraft, selv om disse alternativene er mer kostbare. Kraft fra eksisterende kjernekraftverk er kostnadsberegnet til $75/MWh (55 øre/kWh) som er cirka 1,5 ganger dyrere enn fra etablerte vannkraftverk. Fra det nye kraftverket Angra 3 er det ventet at produsert kraft vil bli mer enn dobbelt så dyr som fra eksisterende vannkraftverk, men likevel sammenlignbart med kullkraft og rimeligere enn kraft fra gasskraftverk.

Det er lagt fram forslag om to nye kjernekraftverk, hvorav det ene kan bli liggende nordøst i landet ved elven São Francisco mellom delstatene Pernambuco og Bahia. Det andre tenkes lagt sørøst i landet i delstaten Minas Gerais. Anleggsarbeidet vil neppe komme i gang før etter 2020.

Kjernereaktor Type MWe I drift
Angra 1 PWR 609 1982
Angra 2 PWR 1 275 2000
Angra 3 PWR 1 270 2023?
SUM (i drift) 2 1 884
Kjernekraftverk Reaktor MWe Byggestart
Nordøst (Pernambuco 4×PWR ≈ 6000 etter 2020
Sørøst (Minas Gerais) 4×PWR ≈ 5000 etter 2020

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.