Sveits har fem kjernereaktorer som står for rundt 40 % av landets produksjon av elektrisk energi. I 2013 var elektrisitetsproduksjonen 70 TWh, hovedsakelig fra vann- og kjernekraftverk. Elektrisitetsforbruket per innbygger er 7 400 kWh/år.

Landet har betydelige vannfallsressurser og kunne lenge basere sin kraftforsyning på vannkraft. På 1960 tallet ble det imidlertid klart at etterspørselen etter elektrisk energi ville overskride potensialet for vannkraftutbygging. Kull- og oljefyrte kraftverk ble vurdert, men slike anlegg ville ha medført et betydelig innslag av forurensende kraft i en kraftproduksjon som til da hadde vært ren. Utbyggerne ble derfor oppmuntret til å utvikle kjernekraft.

Landets første kommersielle reaktor, Beznau 1 som kom i drift i 1969, var en trykkvannsreaktor laget av Westinghouse. Landet har nå fem reaktorer, fordelt på fire kjernekraftverk med en samlet ytelse på 3 333 MWe.

Sveits beliggenhet ved Alpene gjør at landet er utsatt for en del seismisk aktivitet. Det antatt største jordskjelvet i Sentral-Europa i historisk tid skjedde ved Basel i 1356. Styrken på Richters skala er i ettertid anslått til 7,1. I perioden 2002 til 2004 ble det gjennomført en ny studie av risikoen som jordskjelv utgjør for sveitsiske kjernekraftverk. Undersøkelsen konkluderte med at risikoen var dobbelt så høy som tidligere antatt.

Til tross for denne usikkerheten annonserte den sveitsiske regjeringen (Forbundsrådet) senest i 2007 at de eksisterende fem reaktorene skulle bli erstattet når deres levetid er løpt ut. Den nye energipolitikken omfattet også en satsing på ny fornybar energi, gasskraftverk samt energieffektivisering for å møte fremtidens energibehov. En utvidelse av vannkraftproduksjonen ble derimot ikke ansett som gjennomførbart.

Ulykken i Fukushima førte til en kursendring i sveitsisk energipolitikk. I 2011 bestemte Forbundsrådets syv medlemmer å stanse utbyggingen av nye kjernekraftverk. Landets 5 reaktorer kan fortsette driften ut deres levetid, men vil ikke bli erstattet med nye reaktorer når de legges ned. Følges dette opp vil den siste reaktoren bli lagt ned i 2034.

Vedtaket er gjort til tross for at folkeopinionen er i favør av kjernekraft. Flere meningsmålinger den senere tid viser at mer enn 60 % av landets befolkning mener at kjernekraften er viktig for å møte fremtidens etterspørsel etter elektrisitet. Kjernekraftens fremtid har også vært gjenstand for flere folkeavstemninger. En rekke forslag om å avvikle kjernekraften er blitt lagt frem, men alle har blitt nedstemt med god margin.

Kjernereaktorer i Sveits1)
Reaktor Type MWe I drift Stenges
Beznau 1   PWR    365   1969    2019
Beznau 2   PWR    365   1971    2021
Gösgen   PWR 1 010   1979    2029
Mühleberg   BWR    373   1971    2019
Leibstadt   BWR 1 220   1984    2034
Sum 3 333

                                                     1) Kilde: World Nuclear Association

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.