Kjernekraft i Sveits

I 2020 var produksjonen av elektrisk energi 71,6 TWh. Vannkraft og kjernekraft var de viktigste energikildene med en andel på henholdsvis 57 og 34 prosent. Landet har i tillegg en betydelig kraftutveksling med sine naboland, men over året har summen av import og eksport vært i tilnærmet balanse. I de siste årene har det kommet et økende innslag av solkraft som utgjorde 2,8 TWh i 2021 og 3,7 TWh i 2022.

Sluttforbruket har endret seg lite de siste årene og var 6400 kWh per innbygger i 2020.

Landet har betydelige vannfallsressurser og kunne lenge basere sin kraftforsyning på vannkraft. På 1960 tallet ble det imidlertid klart at etterspørselen etter elektrisk energi ville overskride potensialet for vannkraftutbygging. Kull- og oljefyrte kraftverk ble vurdert, men slike anlegg ville ha medført et betydelig innslag av forurensende kraft i en kraftproduksjon som til da hadde vært ren. Utbyggerne ble derfor oppmuntret til å utvikle kjernekraft.

Landets første kommersielle reaktor, Beznau 1 som kom i drift i 1969, var en trykkvannsreaktor laget av Westinghouse. I løpet av 15 år hadde landet bygd fem reaktorer fordelt på fire kjernekraftverk. Med én reaktor nedlagt har landet nå fire kjernereaktorer i drift med en samlet ytelse på 2 960 MWₑ.

Sveits beliggenhet ved Alpene gjør at landet er utsatt for en del seismisk aktivitet. Det antatt største jordskjelvet i Sentral-Europa i historisk tid skjedde ved Basel i 1356. Styrken på Richters skala er i ettertid anslått til 7,1. I perioden 2002 til 2004 ble det gjennomført en ny studie av risikoen som jordskjelv utgjør for sveitsiske kjernekraftverk. Undersøkelsen konkluderte med at risikoen var dobbelt så høy som tidligere antatt.

Til tross for denne usikkerheten annonserte den sveitsiske regjeringen (Forbundsrådet) senest i 2007 at de på den tid eksisterende fem reaktorene skulle bli erstattet når deres levetid er løpt ut. Den nye energipolitikken omfattet også en satsing på ny fornybar energi, gasskraftverk samt energieffektivisering for å møte fremtidens energibehov. En utvidelse av vannkraftproduksjonen ble derimot ikke ansett som gjennomførbart.

Ulykken i Fukushima førte til en kursendring i sveitsisk energipolitikk. I 2011 bestemte Forbundsrådets syv medlemmer å stanse utbyggingen av nye kjernekraftverk. Landets 5 reaktorer kunne fortsette driften ut deres levetid, men vil ikke bli erstattet med nye reaktorer når de legges ned. Mühleberg ble som første kjernekraftverk lagt ned i 2019. Følges dette opp vil den siste reaktoren bli lagt ned i 2034. Ny elektrisk energiproduksjon skal baseres på energi fra sol, vind, biomasse og geotermiske kilder.

Vedtaket er gjort til tross for at folkeopinionen er i favør av kjernekraft. Flere meningsmålinger den senere tid viser at opptil 60 prosent av landets befolkning mener at kjernekraften er viktig for å møte fremtidens etterspørsel etter elektrisitet. Kjernekraftens fremtid har også vært gjenstand for flere folkeavstemninger. En rekke forslag om å avvikle kjernekraften er blitt lagt frem, men alle har blitt nedstemt med god margin.

^{1) Kilde: World Nuclear Association}

• kjernekraft
• kjernekraft i verden
• Økonomi og næringsliv i Sveits