Sizewell kjernekraftverk i Suffolk.
Sizewell kjernekraftverk i Suffolk. . Av /Reuters/NTB. Begrenset gjenbruk

kjernekraft i Storbritannia

Sizewell
Strømledninger som går ut fra Sizewell kjernekraftverk i Suffolk
Av .
Sizewell

Sizewell er et kjernekraftverk i Suffolk på sørøstkysten av England. Kraftverket består av en trykkvannsreaktor med netto ytelse på 1191 MWe.

Sizewell
Av /NTB Scanpix.

Storbritannia har ni kjernereaktorer i drift med en samlet produksjonskapasitet på 5,9 gigawatt (GWₑ). Hele 36 reaktorer er nedlagt, og det er ventet at flere av de gjenværende må skiftes ut i nær fremtid. Utfasing av kullkraft og nedlegging av eldre kjernereaktorer gjør at landet har store utfordringer med å bygge ut ny produksjonskapasitet de nærmeste årene. Den første av en ny generasjon kjernereaktorer er nå under utbygging.

Historikk

Calder HalL
Calder Hall startet produksjonen i 1956 og var det første kjernekraftverket i Storbritannia.
Calder HalL
AP.

Storbritannia har vært en pioner i å utvikle kjerneenergi for sivile formål. Det gjelder både utvikling av kjernereaktorer til bruk for kraftproduksjon, og teknologi og anlegg som er nødvendig for å kunne gjennomføre en fullstendig brenselsyklus i egen regi. For å gjennomføre myndighetenes kjernekraftprogram ble det statlige foretaket United Kingdom Atomic Energy Authority (UKAEA) etablert i 1954. I 1956 ble verdens første kommersielle kjernekraftverk, Calder Hall, koplet til elnettet. Reaktoren var en såkalt magnoxreaktor som opprinnelig var utviklet for militære formål, men som nå ble tilpasset for bruk i elforsyningen. Reaktortypen ble senere etterfulgt av en mer moderne utgave kalt AGR, som står for Advanced Gass-cooled Reactor. Av dagens ni reaktorer er åtte av denne typen, og alle kom i drift i perioden 1983–1989. I 1995 ble den første trykkvannsreaktoren, som er den mest brukte reaktortypen i dag, installert.

I 1955 ble det tatt et initiativ til å utvikle en kommersiell formeringsreaktor som i en periode var i kommersiell drift i Dounreay kjernekraftverk. Det er også gjort flere forsøk på å utvikle nye termiske reaktorer, men ikke noe av dette arbeidet har ført frem til nye kommersielle produkter. Det britiske forsknings- og utviklingsarbeidet innen kjernekraft kan ikke sies å ha vært en udelt suksess, og etter 1980 ble forskningsarbeidet i stor grad trappet ned.

Storbritannia har opprettet sin egen industri for produksjon av kjernebrensel og opparbeiding av brukt brensel. Mest kjent er anlegget for opparbeiding av kjernebrensel i Sellafield (THORP – Thermal Oxide Reprocessing Plant). Byggingen av anlegget ble påbegynt i 1970, men ikke fullført før i 1994. Kommersiell drift kom i gang fra 1997.

På sitt høyeste (på 1990-tallet) har kjernekraften i Storbritannia bidratt med cirka 26 prosent av landets produksjon av elektrisk energi, men blant annet fordi flere eldre kraftverk er nedlagt uten å ha blitt erstattet med nye reaktorer, er kjernekraftens andel nå sunket til rundt 13 prosent.

Elforsyning av Storbritannia

Etter 2005 har landets samlede produksjon av elektrisk energi vist en svak nedgang og utgjorde 313 terawattimer (TWh) i 2020.

Kull og senere naturgass har vært de viktigst energikildene, men i løpet av de siste årene har det vært en markert økning i bidraget fra fornybare energikilder i kraftmiksen. I 2020 var andelen fornybar energi 45 prosent mot 5,5 prosent i 2010. Fornybar energi fordelte seg i 2020 på vindkraft 75,6 TWh, bioenergi (inklusive avfall) 45 TWh, solenergi 12,8 TWh og vannkraft 8 TWh.

Landets ni operative kjernereaktorer bidro med 50,3 TWh i 2020, som tilsvarer 16 prosent av samlet kraftproduksjon. Nedlegging av eldre kjernereaktorer sammen med en utfasing av kullkraft har ført til en økende importavhengighet. Netto import av elektrisk energi var 18 TWh i 2020 mot 2,5 TWh i 2010. Kraftutveksling skjer i hovedsak mot Frankrike og Nederland. Årlig elektrisitetsforbruk per innbygger er rundt 4200 kWh.

Kjernekraftverk i Storbritannia

Storbritannia
Kjernekraftverk i Storbritannia
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Kraftverk Reaktor Ytelse [MWₑ] I drift Status
Calder Hall Magnox 4 × 49 1956–2003 Nedlagt
Chapelcross Magnox 4 × 48 1959–2004 Nedlagt
Berkeley Magnox 2 × 138 1962–1989 Nedlagt
Bradwell Magnox 2 × 123 1962–2002 Nedlagt
Dounreay DFR FBR 11 1962–1977 Nedlagt
Windscale AGR 24 1963–1981 Nedlagt
Hunterston A Magnox 2 × 430 1964–1990 Nedlagt
Dungeness A Magnox 2 × 225 1965–2006 Nedlagt
Hinkley Point A Magnox 2 × 235 1965–2000 Nedlagt
Trawsfynydd Magnox 2 ×195 1965–1991 Nedlagt
Sizewell A Magnox 2 × 210 1966–2006 Nedlagt
Oldbury Magnox 2 × 217 1967–2012 Nedlagt
Winfrith SGHWR 92 1968–1990 Nedlagt
Dounreay PFR FBR 234 1976–1994 Nedlagt
Wylfa Magnox 2 × 490 1971–2015 Nedlagt
Dungeness B AGR 2 × 520 1983–2021 Nedlagt
Hartlepool AGR 2 × 595 1983–2024 I drift
Heysham A AGR 485+575 1983–2024 I drift
Heysham B AGR 2 × 620 1988–2038 I drift
Hinkley_Point_B AGR 2 × 430*) 1976–2022 Nedlagt
Hunterston B AGR 2 × 480*) 1976–2022 Nedlagt
Torness AGR 2 × 600 1988–2028 I drift
Sizewell B PWR 1 198 1995–2035 I drift
SUM (i drift) ... 5888

*) Reaktorene var opprinnelig dimensjonert til 610 MW, men er av driftsmessige hensyn nå nedgradert.

Videre utbygging

Storbritannia står overfor en omfattende fornyelse av sitt produksjonssystem for elektrisk energi. Landets kullkraftverk er gamle og nedslitte og tilfredsstiller ikke dagens miljøstandarder. De blir nå faset ut. De fleste kjernereaktorene er også av eldre dato. Tiltak blir nå satt i verk for å forlenge levetiden til gjenværende reaktorer, men innen 2028 vil alle de eldre gasskjølte reaktorene bli nedstengt. Utbygging av ny produksjonskapasitet, i hovedsak vindkraft, har ikke vært tilstrekkelig til å dekke opp bortfallet av utfaset produksjon, og det har ført til et økende behov for importert kraft.

Den britiske regjering har derfor ved flere anledninger kunngjort at den vil fremme egenprodusert kraft for å styrke landets uavhengighet av importert energi. I 2022 kunngjorde regjeringen en ambisjon for kjernekraft om å bygge ut en kapasitet tilsvarende 24 GWₑ innen 2050. Det er ventet at det vil være nok til å dekke om lag 25 prosent av landets behov for elektrisk energi.

Selv om regjeringen i London er positivt innstilt til fortsatt bruk av kjernekraft, er motstanden stor både i Skottland og Wales. Dessuten legger regjeringen til grunn at utbyggingen av kjernekraft skal ledes og finansieres fra det private markedet. I den forbindelse har flere utenlandske aktører meldt sin interesse. Det gjelder i første rekke det franske energiselskapet EDF Energy og det statlige, kinesiske selskapet CGN (China General Nuclear Group). Imidlertid har den usikkerhet som fremdeles knyttes til kjernekraftens fremtid, både når det gjelder økonomi og politisk legitimitet, krevd supplerende incentiver fra myndighetene for at prosjekter skal bli realisert. Foreløpig er kun ett av flere foreslåtte kraftverk under utbygging (Hinkley Point C). Regjeringen har også tatt initiativ til å få installert nye små modulære reaktorer, som ventes å komme på markedet i løpet av få år.

Reaktorer under utbygging

Utbygger Anlegg Reaktor MWₑ (brutto) Byggestart I drift
EDF Energy Hinkley Point C1 EPR 1720 2018 2027
EDF Energy Hinkley Point C2 EPR 1720 2019 2028
SUM ... 3440 ... ...

Planlagte reaktorer

Utbygger Anlegg Reaktor MWₑ (brutto) Byggestart I drift
EDF Energy Sizewell C 2 × EPR 3340 ? ?
Horizon Wylfa Newydd 2 × ABWR 2760 kansellert ...
Horizon Oldbury B 2 × ABWR 2760 kansellert ...
CGN Bradwell B 2 × Hualong1 2300 ... ...

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg