Argentina har tre kjernereaktorer i drift som bidrar med rundt fem prosent av landets produksjon av elektrisk energi. Bygging av en ny reaktor startet i 2018.

Argentina har hatt en sterk vekst i forbruket av elektrisk energi. Fra 2002 til 2015 økte forbruket per innbygger med 50 prosent til 3 000 kWh per år. Kraftproduksjonen i 2015 var 145 TWh, hvorav 72 TWh (50 prosent) kom fra gasskraftverk og 39 TWh (27 prosent) var vannkraft. Kraftproduksjon basert på olje og kull utgjorde 25 TWh (17 prosent). Kjernekraft bidro med 7 TWh (5 prosent), som er noe mindre enn det man normalt kan forvente. Det skyldes at en av landets reaktorer, Embalse, var tatt ut av drift for en omfattende oppgradering.

Argentinas kraftproduksjon er i stor grad privatisert, og det reguleres av det uavhengige myndighetsorganet ENRE (Ente Nacional Regulador de la Electricidad).

Argentinas interesse for kjerneenergi går tilbake til 1950-tallet. Landets energikommisjon CNEA (Comisión Nacional de Energía Atómica) ble etablert i 1950, og ble fulgt opp av en rekke forskningsaktiviteter samt oppføring av flere forskningsreaktorer. Landet har i dag fem forskningsreaktorer som driftes av CNEA.

På 1960–tallet ble interessen i større grad rettet mot hvordan kjerneenergi kunne brukes til kraftproduksjon. Landet bestemte seg tidlig for en strategi med bruk av tungtvannsreaktorer, og da det første kjernekraftverket, Atucha 1, skulle bygges, valgte man til slutt en tysk konstruksjon. Atucha 1 kraftverk ble bygd nær den lille byen Lima, som ligger 100 km nordvest av Buenos Aires. Kraftverket, som også er kjent under navnet Peron, kom i drift i 1974 og er Sør-Amerikas første kjernekraftverk.

I 1967 ble det tatt et initiativ for å bygge et større kraftverk ved Embalse i Córdoba-regionen. Denne gang ble den kanadiske CANDU-reaktoren valgt, som også er en tungtvannsreaktor. Kraftverket kom i kommersiell drift i 1984 og drives med naturlig uran. Kraftverket har gjennomgått flere oppgraderinger, blant annet med sikte på å forlenge levetiden med 25 år.

Et tredje kraftverk, Atucha 2, også kalt Kirchner, ble bestilt i 1979. Reaktoren skulle være en større versjon av Atucha 1, og i samarbeid med Siemens KWU startet byggingen i 1981. Fremdriften ble imidlertid hemmet av sviktende finansiering, noe som førte til at arbeidet ble avbrutt i 1994, selv om anlegget da var mer enn 80 prosent fullført.

I august 2006 kunngjorde regjeringen en ny strategisk plan for utbygging av landets kjernekraftsektor. Kjernekraft skulle i henhold til denne planen være en viktig del av den nye produksjonskapasiteten som er nødvendig for å møte et økende behov for elektrisk energi. Planen omfattet også fullførelsen av Atucha 2. Arbeidet med dette kraftverket ble gjenopptatt og fullført i 2014.

Kraftverk Reaktor MWe I drift
Atucha 1 (Peron) PHWR (Siemens) 340 1974
Atucha 2 (Kirchner) PHWR (Siemens) 692 2014
Embalse PHWR (CANDU-6) 600 1983
Sum 3 1 632 ..

I 2014 ble det innledet et samarbeid mellom Argentina og Kina om bygging av nye kjernereaktorer. Det kinesiske energiselskapet CNNC vil gi teknisk bistand og bidra med finansieringen. En konkret avtale om bygging av to nye reaktorer ble inngått i 2017.

Den første reaktoren vil være av typen Candu 6. Det kanadiske selskapet Candu Energy vil i denne forbindelse være underleverandør til CNNC. Arbeidet med å bygge denne reaktoren ble innledet i 2018.

Den andre reaktoren vil sannsynligvis bli den nye kinesiske reaktoren Hualong 1, og arbeidet med denne er ventet å starte opp i 2019. Det er også inngått en samarbeidsavtale med Russland om å bygge en VVER-reaktor.

Argentina har en egenutviklet reaktor som går under navnet CAREM. En prototyp av denne bygges som en liten modulær reaktor (CAREM25). Arbeidet ventes å være fullført i 2019. I 2015 ble det inngått et utviklingssamarbeid med Saudi-Arabia, som vurderer å ta denne reaktoren i bruk for avsalting av havvann.

Reaktor Modell MWe Byggestart I drift
CAREM25 CAREM 29 2014 2019
Atucha 3 Candu 6 750 2018 ?
5. enhet Hualong 1 1150 2020 ?

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.