CaO, i ren tilstand et snøhvitt stoff som fremstilles ved å varme opp kalsiumkarbonat til sterk rødglød: CaCO3 = CaO + CO2. Kalsiumoksid er et etsende stoff som på huden fremkaller sår; det kalles derfor også «etskalk». I luft trekker kalsiumoksid til seg karbondioksid og vann.

Teknisk fremstilles kalsiumoksid i stor målestokk ved å varme opp kalkstein, CaCO3, til temperaturer på 1200–1300 °C i høye sjaktovner, i roterende ovner eller i ringovner. Prosessen kalles kalkbrenning. Produktet går derfor gjerne under navn av «brent kalk», som pga. forurensninger er mer eller mindre grå- eller brunfarget.

Kalkbrenning har i lang tid vært utført med henblikk på å fremstille «lesket kalk», kalsiumhydroksid. I Norge finnes flere rester av gamle kalkbrenningsovner. Nå foregår kalkbrenningen i moderne industriovner med kapasitet på 100 tonn og mer per døgn, og kalkbrenningen har utviklet seg til en viktig industri. Nest etter svovelsyre er det neppe noe annet kjemisk produkt som produseres i større mengde.

Foruten til fremstilling av lesket kalk for anvendelse i bygningsindustrien (mørtel), blir kalsiumoksid anvendt i kjemisk industri for fremstilling av alkalihydroksider, klorkalk, kalsiumkarbid, sement, glass, keramikk m.m. I jern- og stålindustrien brukes store mengder kalsiumoksid til å fjerne sure oksider i form av smelter av slagg og som avsvovlingsmiddel, enn videre i celluloseindustrien for fremstilling av sulfittlut, i glass og keramisk industri, i sukkerindustrien, i garverier m.m. I landbruket blir oksidet brukt både for å tilføre plantene kalsium og for å nøytralisere de syrer som finnes i jorden (se kalking). Kalsiumoksid blir dessuten brukt som fôrkalk for dyrene, for desinfeksjonsformål, for rensing av vann, som middel mot skadeinsekter osv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.