Ørekyt

BON. Begrenset gjenbruk

Ørekyt, benfiskart i karpefamilien. Den er vår minste karpefisk, blir sjelden over 12 cm lang (maksimalt 15 cm). Den skiller seg fra alle sine slektninger ved at den har meget små skjell, og slank, ørretlignende kropp. Fargen varierer i høy grad etter kjønn, årstid, døgntid og omgivelser. I fullt utviklet forplantningsdrakt om våren, en broket blanding bl.a. av smaragdgrønt, rødt, glinsende hvitt, melkehvitt og svart, sølv- og gullglans, er hannen en av våre aller vakreste ferskvannsfisker. Men fargene taper seg meget snart etter fiskens død.

Ørekyten lever helst i klart, strømmende vann og klare innsjøer, og er utbredt så godt som over hele Europa og Nord-Asia. I Norge er den alminnelig på Østlandet og nordover til Dovre, i Lierne i Nord-Trøndelag, i Målselv og fra Kautokeino-vassdraget til Sør-Varanger. De senere tiår er ørekyt blitt spredt til en rekke nye områder og finnes nå i alle landets fylker. Den er i ferd med å spre seg over store deler av Hardangervidda, hovedsakelig pga. menneskelig aktivitet (bl.a. ved bruk av levende agn og utsetting som fôrfisk). Denne spredningen anses som meget uheldig ettersom ørekyt er en sterk konkurrent til ørret; avkastningen av ørret blir vanligvis redusert i vann der ørekyt er introdusert. For å hindre spredning videre vestover over vannskillet ble det høsten 1999 brukt giftstoffet rotenon i Holmetjørnan.

Andre navn på ørekyt er ørekyte, gåløye, gorkime, gorkyte og kime.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.