Furunkulose er en sykdom som kan opptre hos fisk, først og fremst hos ulike arter av lakseslekten.

Faktaboks

Uttale
furunkulˈose

Klassisk furunkulose er i dag beskrevet fra alle deler av verden unntatt Australasia. Sykdommen er vanligst i forbindelse med fiskeoppdrett, men er også registrert i villfiskpopulasjoner. Den ble første gang påvist i tysk fiskeoppdrett i 1894, i Norge først i 1964 i et regnbueørretoppdrett og i 1966 på laks i Numedalslågen. Alle arter laksefisk kan angripes, men bekkerøye og laks synes å være mest mottakelige, mens regnbueørret kan være relativt resistent. Furunkulose ble ikke diagnostisert i norske oppdrettsanlegg i perioden 1970–84. I 1985 ble sykdommen påvist i norske oppdrettsanlegg i Namdalsregionen i forbindelse med import av levende laksesmolt fra Skottland. I løpet av få år spredte sykdommen seg til stadig nye områder i Norge, både til oppdrettsanlegg og til villfisk i en rekke vassdrag.

Klassisk furunkulose

Klassisk furunkulose forekommer fortrinnsvis ved høye vanntemperaturer, vanligvis ved temperaturer 10 °C eller høyere. Ved vanntemperaturer under 7–8 °C opptrer sykdommen gjerne i en latent form. Årsaken til klassisk furunkulose er bakterien Aeromonas salmonicida subspecies salmonicida. Hos fisk som er død av klassisk furunkulose, kan man som regel isolere bakterien i renkultur. På grunnlag av de sykdomsmessige forandringene kan sykdommen deles inn i ulike former:

1) Perakutt form karakterisert ved høy dødelighet vanligvis uten spesifikke symptomer eller med små blødninger i indre organer som svullen milt, det vil si et blodforgiftningsbilde. Ved mikroskopiske undersøkelser kan man påvise mikrokolonier av bakterien i indre organer.

2) Akutt/subakutt form som også har et septikemisk sykdomsbilde, men gjerne med et noe mer langtrukkent forløp og noe mindre dødelighet. Det kan påvises byller, enten like under huden eller dypt nede i muskulaturen, bestående av en rødbrun grumset masse som inneholder bakterier, røde blodceller og oppløst muskelvev. Finneråte, utvendige sår og nekroser (lokal vevsdød) i indre organer er også funnet. Dette forekommer gjerne hos litt større fisk. Dødelighet inntrer i løpet av noen få dager.

3) Kronisk form, også kalt tarmformen, som arter seg vesentlig ved blodig misfarging av tarmen og fremfall av anus. Denne formen har gjerne lav dødelighet.

4) Latent form uten dødelighet eller sykelige organforandringer, men furunkulosebakterien kan isoleres fra indre organer. Frekvensen av latente smittebærere kan i enkelte tilfeller være høy. Samtlige former kan finnes ved ett og samme sykdomsutbrudd.

Atypisk furunkulose

Atypisk furunkulose forårsakes av atypiske A. salmonicida-bakterier, påvist hos en rekke fiskearter i ferskvann og sjøvann. Dette sees i første rekke som hudforandringer, bare unntaksvis finner man bylldannelser i muskulaturen. Hos gullfisk er sykdommen betegnet som «goldfish ulcer disease». Sykdommen ble første gang påvist hos laksefisk i 1968 i et lakseoppdrett på Vestlandet, i 1986 i Lærdalselva.

For behandling av klassisk og atypisk furunkulose, se fiskesykdommer (behandling).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg