kanadagås

Kanadagås, fugleart i andefamilien. Større enn grågås, svart hode og hals med hvit strupeflekk, ellers gråbrun. Største ville gåseart, vekt 5–7 kg. Hører opprinnelig hjemme i nordre del av Nord-Amerika. Den er innført til Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Kanadagåsa ble innført i Oslo-området i 1936, men først fra 1955 i helt fri tilstand. Den er nå spredt på kunstig eller naturlig måte til forskjellige steder fra Vest-Agder til Nordland, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer.

Reiret plasseres ved vann, oftest på øyer eller holmer. 4–7 egg legges i april/mai og ruges i 28–30 døgn. Ungene er utvokste etter ca. 6 uker. Paret holder sammen hele livet.

Kanadagås i vid forstand omfatter rundt 10 underarter med sterkt varierende størrelse og farger. Nylig er disse skilt som to arter, B. canadensis og B. hutchinsii (uten norsk navn). Sistnevnte er jevnt over en del mindre, lysere og mer andelik enn kanadagåsa, og har et nordligere tyngdepunkt i utbredelsen enn denne. Den utskilte arten er påtruffet et par ganger i Norge og er muligens rømte parkfugler.

Se foto, gjess.

Jakt på kanadagås er tillatt i hele landet fra 10. august til 23. desember, unntatt i de tre nordligste fylkene ned til Rana og Rødøy kommuner, der jakt er tillatt fra 21. august til 23. desember. For den frie jakten på hav og fjord på strekningen svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, er jaktstart 10. september. Kommunene har myndighet til å tillate jakt på kanadagås inntil 10 dager før og 2 måneder etter ordinær jakttid.

• BirdID: Faktaside om kanadagås