Württemberg, landskap i Tyskland, tilhører fra 1952 delstaten Baden-Württemberg.

Det nåværende Württemberg var opprinnelig bebodd av keltere, siden av sveber og ble i 1. årh. e.Kr. erobret av romerne. På 200-tallet kom alemannerne, som henimot 500 ble erobret av frankerne. Innen det østfrankiske rike hørte Württemberg fra 800-tallet under hertugdømmet Schwaben, og var behersket av slekten Hohenstaufen inntil 1268. Landet kom deretter mer og mer i hendene på en greveslekt, og fikk navn etter slektens borg Württemberg nær Stuttgart. På 1300-tallet måtte grevene kjempe med det sterke schwabiske byforbund; senere kom Württemberg under slekten Habsburg.

Grevskapet Württemberg ble hertugdømme 1495. Reformasjonen ble innført under hertug Ulrich 1534–50. Trettiårskrigen 1618–48 og franske invasjoner 1688–92 medførte store ødeleggelser.

I 1802 ble hertugen kurfyrste, han sluttet seg 1805 til Napoleon og fikk store utvidelser av landet, innbyggertallet ble fordoblet. Kongetittelen fra 1806 ble stadfestet av Wienkongressen. Vilhelm 1 (1816–64) gav Württemberg en forfatning 1819. Februarrevolusjonen fremkalte 1848 en reisning, som kongen imøtekom ved å gi en ny forfatning. Württemberg deltok i krigen 1866 på Østerrikes side. Karl 1 sluttet 1870–71 forbund med Preussen, og landet gikk inn i Det tyske rike. I 1919 ble republikken proklamert. I 1945 gikk den nordlige del til den amerikanske sonen og den sørlige til den franske sonen. Etter folkeavstemning inngikk Württemberg 1952 i den nye delstaten Baden-Württemberg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.