Vulkanen Beerenberg sett fra Rekvedbukta.

John-Kåre Thilesen. Begrenset gjenbruk

Beerenberg, vulkan på den nordlige delen av øya Jan Mayen, 2277 moh. Den regnes som Norges og jordens nordligste aktive vulkan, og er blant Europas tre største aktive vulkaner etter Etna (Italia, 3350 moh.) og sammen med Öræfajökull (Island, 2119 moh.) 

Navnet Beerenberg betyr «bjørneberg» og vulkanen fikk navnet sitt av nederlandske sjøfolk på 1600-tallet. Den høyeste toppen på kraterryggen ligger 2277 moh. og heter Haakon VII Topp.

I klart vær er Beerenberg godt synlig fra inntil 100 nautiske mils avstand og kan godt har blitt brukt som navigasjonsmerke for sjøfarere i tidligere tider. Beerenberg ble besteget for første gang av tre forskere fra University of Cambridge i 1921, J.M. Wordie, T.C. Lethbridge og den sveitsiske meteorologen og tindebestigeren P. L. Mercanton. I dag er det helt vanlig at besetninger bestiger Beerenberg mens de tjenestegjør på øya.

Beerenberg er en stratovulkan og befinner seg på den midtatlantiske ryggen. Den skiller den undersjøiske Kolbeinseyryggen, som strekker seg 650 km sydover mot Island, og Mohnsryggen, som går nordover. Beerenberg starter på 3 kilometers dyp og reiser seg 5 km opp fra havbunnen, og må regnes som et av Norges høyeste fjell.

Vulkanen har en diameter på rundt 20 km, og toppen av kjeglen er dekket av isbreer, som også fyller det 1,4 km brede og 200 meter dype krateret. Weyprechtbreen stuper fra vulkanens sentralkrater og ned i havet. Breen er oppkalt etter marineløytnant Karl Weyprecht fra Østerrike-Ungarn som tok initiativet til Det første internasjonale Polaråret 1882–1883, som inkluderte en østerriksk-ungarsk forskningsstasjon på Jan Mayen.

Vulkanens mest kjente utbrudd var høsten 1970 og januar 1985. I historisk tid har Beerenberg-vulkanen hatt følgende utbrudd (inkludert flankeutbrudd fra sideområdene til vulkanen):

  • 1650 (?) Kokssletta
  • 1732 og 1818 Dagnyhaugen-Eggøya
  • 1850 Nordkapp
  • 1851 (?) Kokssletta
  • 1970-71 Nordkapp
  • 1973 Nordkapp
  • 1975 Nordkapp
  • 1984-85 (?) Beerenberg
  • 1985 Nordkapp

Nordkapp og Kokssletta ligger på den nordøstlige spissen av Jan Mayen, mens Dagnyhaugen og Eggøya ligger på syd-sydvestlig side av vulkanen.

Vulkanismen er dominert av alkaliske (natrium-magnesiumrike) basalter. En regner med at Beerenberg bygde seg opp over havoverflaten for ca. 500 000 år siden. Dagens hovedaktivitet ser ut til å være høyest i nordøst, hvor det er flere vulkankrater under havoverflaten. 

Utbruddet høsten 1970 ble først ikke merket på stasjonen, men ble rapportert av mannskapet på et interkontinentalt fly som så røyksøylen velte opp fra fjellet. Det førte til at hele besetningen på øya ble evakuert til fastlandet, men det var aldri fare for stasjonsområdet og personellet ble gradvis sendt tilbake. Lava strømmet ut i havet på nordøstenden av øya og la 4 kmtil øyas areal. En del av dette nye landet er senere slitt vekk av havet. Før dette overraskende utbruddet var vulkanen regnet som utdødd.

Det ble registrert mange jordskjelv med opptil styrke 5 på Richters skala i perioden 4.–6. januar 1985. Ettermiddagen 6. januar startet utbruddet, som varte 30–40 timer og endte 8. januar. Under utbruddet åpnet det seg en én km lang spalte i Nordkapp-området under vann og ca. 200 meter oppe på land. Askesøylen var opptil én km høy. Lavaen tilførte Jan Mayen 0,25 km2 nytt land. 

Eggøya er en halvøy sørsørvest for Beerenberg og er restene av et gammelt vulkankrater. Det siger kontinuerlig ut kokevarm damp fra den 217 m høye toppen av det som var kraterranden og det legger seg derfor sjelden snø på fjellet. Navnet indikerer at Eggøya var en øy på 1600-tallet, da navnet først forekom på nederlandske kart.

Seismiske målere er utplassert på Jan Mayen og seismisk aktivitet på og i havområdet omkring Jan Mayen måles kontinuerlig. Det hender at mindre jordskjelv på denne delen av den midtatlantiske ryggen merkes av besetningen på Jan Mayen, men det er sjelden større rystelser. Imidlertid var det en viss oppstandelse 30. august 2012 da et jordskjelv på 6,6 og et etterskjelv på 5,2 få minutter senere kjentes tydelig på stasjonen og tømte innholdet av en del hyller utover gulvet. Dette er det sterkeste skjelvet som er registrert på norsk område i moderne tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.