En beslektet problemstilling er knyttet til kontinentalsokkelen rundt Svalbard. Havretten gir kyststatene suverene rettigheter til å utnytte ressursene knyttet til sokkelbunnen ut til 200 nautiske mil og deretter videre ut så lenge havbunnen defineres som kontinentalsokkel etter nærmere fastsatte kriterier. Norge mener altså at Svalbardtraktaten må tas på ordet, slik at traktatpartene uansett bare har rettigheter frem til og med territorialbeltet på tolv nautiske mil. Det er dessuten Norges standpunkt at Svalbard ikke genererer en egen kontinentalsokkel, men at sokkelen rundt området er en forlengelse av sokkelen ut fra Fastlands-Norge og altså uansett ikke er knyttet til Svalbard som sådan.
Den norske fortolkningen er omstridt. Det alternative standpunktet er at traktaten med likebehandlingsbestemmelsene og begrensningen på skattlegging kommer til anvendelse også for sokkelen som omgir Svalbard. Hvilke av de to fortolkningene som legges til grunn, har betydelige konsekvenser blant annet når det gjelder mulig offshore petroleumsvirksomhet og mineralutvinning. Det har også vært strid om Svalbardtraktatens regler gjelder for fangst av snøkrabbe. I en høyesterettsdom om utenlandsk fangst av snøkrabbe i 2019 (HR-2019-282-S) tok imidlertid ikke retten standpunkt til om traktaten får anvendelse utenfor territorialfarvannet.
Det norske standpunktet i spørsmålet om hvorvidt Svalbardtraktaten kommer til anvendelse i 200-milssonen og på sokkelen, baserer seg på at formuleringene i traktatteksten fra 1920 skal leses bokstavelig med utgangspunkt i datidens begrepsbruk og rettspraksis. Den alternative fortolkningen legger til grunn at det var intensjonen bak traktaten å sikre traktatmaktene likebehandling i områdene som kom under norsk kontroll. Opphavsmennene bak traktaten kunne ikke forutse den senere utvidelsen av kyststatenes rettigheter utover territorialfarvannet i form av økonomiske soner og kontinentalsokler. De la derfor ikke inn formuleringer som sikret at likebehandling og begrensning på skattlegging ble videreført som prinsipp også i disse områdene. Utvidelsen av Norges rettigheter til områder som ikke var presisert i avtaleteksten, skal etter dette synet føre til en tilsvarende utvidelse av gyldighetsområdet for traktatens ulike bestemmelser.
Internasjonale rettsavgjørelser peker i ulike retninger og gir dermed ikke grunnlag for å hevde med sikkerhet hvilken av de to fortolkningene av traktatens gyldighetsområde som ville vinne fram om saken kom opp i en internasjonal domstol. Det er imidlertid viktig å holde fast ved at striden ikke står om Norges fulle suverenitet over Svalbard eller om Norges rett til å fastsette forvaltningsregler for levende ressurser og for ressursene på havbunnen i de berørte havområdene. Det dreier seg om hvorvidt bestemmelsene om de andre traktatpartenes rettigheter etter traktaten kommer til anvendelse i fiskevernsonen og på sokkelen også utenfor territorialgrensen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.