Snøkrabbesaken

Ifølge havrettskonvensjonen artikkel 77 er sedentære arter og hydrokarboner naturressurser som tilhører kontinentalsokkelen. Kyststaten har eksklusiv råderett over disse naturressursene. De ankende partene i saken hevdet at snøkrabben ikke er sedentær etter havrettstraktaten fordi den ikke er immobil, men kan bevege seg over store avstander. Havrettskonvensjonens artikkel 77 spesifiserer imidlertid at den med sedentære arter mener arter som enten er immobile eller som ikke kan bevege seg uten å være i konstant berøring med havbunnen. Ettersom snøkrabben ikke har noen fysiske eller anatomiske egenskaper som gjør den i stand til å løfte seg opp fra havbunnen og enda mindre kan svømme, slo Høyesterett fast at snøkrabben faller inn under bestemmelsen og at Norge har eksklusiv rett til å utnytte ressursen på egen kontinentalsokkel. Norge kunne derfor forby fartøy uten tillatelse å fangste snøkrabbe.

Rederiets sekundære argument for å bli frifunnet, var at forbudet i forskriften var i strid med likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten fra 1920. Alle innbyggere i landene som har signert Svalbardtraktaten har ifølge dette prinsippet rett til å bli behandlet likt. Retten til å få dispensasjon fra forbudet mot fangst av snøkrabbe gjelder imidlertid bare fiskere som er registrert i Norge (og følgelig ikke latviske og andre). Dette reiste spørsmål om traktaten gjelder på kontinentalsokkelen ved Svalbard (som ligger utenfor tolvmilsgrensen).

Høyesterett tok (i likhet med lagmannsretten) ikke stilling til dette, men tok utgangspunkt i at dette var en straffesak hvor en normalt ikke tar stilling til gyldighet av forvaltningsvedtak (eksempelvis fisketillatelse). Senator hadde ikke tillatelse til å fangste snøkrabbe, følgelig var dette en straffbar handling. Dersom rederiet mente å ha rett til å få delta, måtte de søke om en slik tillatelse og prøve et avslag gjennom søksmål mot staten hvor forholdet til Svalbardtraktaten kunne prøves. Høyesterett fant også at en slik tilnærming var akseptabel etter Svalbardtraktaten.

Som følge av denne dommen kan ikke utenlandske fartøy lenger bare seile til fiskevernsonen ved Svalbard og starte fiske (uten å ha tilstrekkelige tillatelser med seg) og i etterkant hevde at norske regler de har brutt var i strid med Svalbardtraktaten.

Det er ikke avklart om det latviske rederiet vil søke norske myndigheter om tillatelse til å fangste snøkrabbe og deretter saksøke den norske stat ved avslag, eller om Latvia vil bringe Norge inn for Den internasjonale domstolen i Haag for å ha krenket deres rettigheter etter Svalbardtraktaten.

• havrett
• snøkrabbe
• Svalbardtraktaten

• Høyesterett: Fangst av snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel (HR-2019-282-S)
• Lovdata: forskrift om forbud mot fangst av snøkrabbe