Rokokko er først og fremst en interiørstil. For første gang ble hele rommet og dets inventar underkastet en enhetlig stil.

Er du interessert i rokokko innenfor ulike felt kan du lese artiklene:

Karakteristisk for rokokko er bestrebelsene etter illusjon. Det er ingen klart markert overgang mellom vegg og tak eller i hjørnene, og veggfeltene er ofte utstyrt med speil og med uregelmessig innramning, gjerne forgylt. Ornamentikken er som regel usymmetrisk med rocailler som vanlig element, likeledes naturalistiske blomster som også er uttrykk for illusjon. Mange detaljer er sprunget ut fra svermeriet for Østen. Fargeholdningen er lys og lett.

I det ytre og i grunnformen er ikke barokkens klassisistiske karakter endret i vesentlig grad. I Frankrike viste den nye stilen seg i liten grad i utformingen av fasadene. I Tyskland finner man imidlertid flere praktfulle rokokkoeksteriører, som lystslottene Sanssouci (1745–47) i Potsdam av Georg W. von Knobelsdorff og Amalienburg (1734–39) i parken til slottet Nymphenburg i München, tegnet av François de Cuvilliés.

I Norge må nevnes Kongsberg kirke og Damsgård hovedgård i Bergen.

I denne tiden ble den engelske «landskapshage» utviklet, inspirert av Østen, som så mye under rokokkoen. Den dominerte hagekunsten i lang tid fremover. Se hagekunst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.