rokokko (arkitektur)

Rokokko er en stilretning innen arkitektur fra 1700-tallet, og den var først og fremst en interiørstil. I rokokkoen ble, for første gang, hele rommet og inventaret i det underkastet en enhetlig stil.

Karakteristisk for rokokko er bestrebelsene etter illusjon. Det er ingen klart markert overgang mellom vegg og tak eller i hjørnene, og veggfeltene er ofte utstyrt med speil og med uregelmessig innramning, gjerne forgylt. Ornamentikken er som regel usymmetrisk med rocailler som vanlig element, og med naturalistiske blomster som også er uttrykk for illusjon. Mange detaljer er sprunget ut fra svermeriet for Østen. Fargeholdningen er lys og lett.

I det ytre og i grunnformen er ikke barokkens klassisistiske karakter endret i vesentlig grad. I Frankrike viste den nye stilen seg i liten grad i utformingen av fasadene. I Tyskland finner man imidlertid flere praktfulle rokokkoeksteriører, som lystslottene Sanssouci (1745–1747) i Potsdam av Georg W. von Knobelsdorff og Amalienburg (1734–1739) i parken til slottet Nymphenburg i München, tegnet av François de Cuvilliés.

I Norge må nevnes Kongsberg kirke og Damsgård hovedgård i Bergen.