Karen Holtsmark

Faktaboks

Karen Holtsmark

Karen Kristine Holtsmark

født:
11. november 1907, Ås, Akershus
død:
7. mars 1998, Ås, Akershus
Karen Holtsmark, Mennesket og vilkårene, 1935. Olje på lerret, 168 x 210 cm.
/BONO.
Lisens: CC BY NC 3.0

Foto 1968. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Karen Holtsmark
Av /NTB Scanpix ※.
Karen Holtsmark, Landskap, 1967. Olje på lerret, 52 x 62 cm. © Holtsmark, Karen/BONO
.
Lisens: CC BY NC 3.0
Karen Holtsmark, Bondegård på Sicilia, 1951. Olje på plate, 33 x 43 cm. © Holtsmark, Karen/BONO
.
Lisens: CC BY NC 3.0

Karen Holtsmark var en norsk maler. Hennes kunstneriske uttrykk har variert fra naturalistisk inspirerte motiver til geometriske, mer abstraherte verk. Hun vakte oppmerksomhet i 1930-årene med surrealistisk påvirkede komposisjoner.

Utdannelse og studiereiser

Holtsmark var elev ved Statens kunstakademi, først under Axel Revold og Alf Rolfsen i første halvdel av 1930-tallet. Senere, i 1936, ble hun elev av Georg Jacobsen i hans spesialklasse. Før og under akademi-studiene hadde hun flere studieopphold i Paris. Særlig er oppholdene i 1929 og 1934 av vesentlig betydning.

I 1929 besøkte hun, sammen med Bjarne Rise, miljøet ved Académie Léger-Ozenfant. Amédée Ozenfant, som regnes som purist, representerte en konstruktiv retning i maleriet. I 1934 reiste hun til Paris sammen med Else Christie Kielland og Johs Rian, og oppsøkte utstillinger med verk av Picasso, Braque, Léger, Gris og Miró. Det var særlig Miró som gikk i en surrealistisk retning, som på dette tidspunktet kommer til å oppta henne.

Slutten av 1920-tallet og tidlig 1930-tall: Naturen som inspirasjon

I en tidlig fase malte Holtsmark motiver inspirert av naturen og livet på landet. Disse naturalistiske motivene hadde et forenklet formspråk med grove penselstrøk i en fargeskala dominert av bruntoner, med innslag av frodige farger. Dette skaper et urolig og ekspressivt inntrykk, noe som kan settes i forbindelse med Holtsmarks inspirasjon fra Henrik Sørensen, og et ønske om å forene tradisjonelle motiver med et moderne uttrykk.

1930-tallet: Surrealisme og konstruktiv form

Karen Holtsmark har fra midten av 1930-tallet og fram til 1960-tallet, jobbet med et konsist, ekspressivt formspråk og en konstruktiv struktur. Hun virket i et mangefasettert kunstnermiljø, med impulser fra en rekke toneangivende kolleger.

Den danske surrealisten Vilhelm Bjerke-Petersen introduserte henne for André Bretons idéer som kom fram i hans to surrealistiske manifest (1924 og 1929), basert på Freuds psykoanalyse, tidlig på 1930-tallet. Etter Georg Jacobsens undervisning på akademiet ble konstruktive prinsipper og geometrisk form et vesentlig trekk i hennes malerier. Holtsmark befinner seg med dette midt inne i 1930-tallets debatt om logikkens rolle i surrealismen.

I Holtsmarks komposisjoner skapes det en forbindelse mellom farger, former og sjelelige egenskaper. Maleprosessen skulle ta utgangspunkt i det underbevisste som fornuften skulle bedømme. Hennes verk Mennesket og vilkårene (1935), som regnes som et av hennes hovedverk, utløste en hissig diskusjon om surrealismens plass i moderne malerkunst. Bildet ble først innkjøpt av Nasjonalgalleriet i 1993, og regnes i dag som et helt sentralt verk i norsk modernisme. Karen Holtsmark forklarte verkets tematikk som striden mellom intellektet, representert ved den grønne, ekle, gresshoppelignenede figuren til venstre i motivet, og det lyse, rene instinktet til høyre. Disse to motsetningene skulle settes fri fra sitt fangenskap ved hjelp av en fortettet kraft, som er plassert som en figur sentralt i bildet.

1940- til 1960-tallet: Tilbake til naturen

Etter krigen gikk Holtsmarks tilbake til mer naturalistiske motiver. Hun malte stort anlagte fjell- og sjøbilder, blomster og stilleben og enkelte portretter. Etter krigens traumer og urolige klima ble det viktig for Holtsmark å bidra til identitesbygging og stabilitet, gjennom motiver som var umiddelbart gjenkjennelige for publikum. Først i Holtsmark karakteristiske, vitale bruk av penselen som bryter opp flatene. Utover på 1950- og 1960-tallet samles fargeflatene, og uttrykket blir mer stilisert og summarisk.

Utsmykning i Stortinget

Stortinget ble utvidet og pusset opp mellom 1951 og 1959. Arbeidet ble ledet av arkitekt Nils Holter, som også bidro til planleggingen av utsmykningsprogrammet. I 1958 ble det utlyst en konkurranse, hvor Karen Holtsmark sendte inn et forslag til utsmykning av Sentralhallen (Vandrehallen). Utkastet skulle i følge utlysningen, ta hensyn til byggets funksjon og arkitektur, og bygge på en klar idé i forhold til form og innhold.

Holtsmaks tredelte, monumentale veggteppe Solens gang, ble antatt. Arbeidet, som i utgangspunktet var tenkt som et maleri, ble realisert som vevnad på grunn av akustiske forhold i den store hallen. Vevarbeidet ble utført i samarabeid med Else Halling og hennes medhjelpere, og innviet i 1965. Før innvielsen ble veggteppet vist på Biennale Internationale de la Tapisserie i Lausanne. Holtsmarks bildeteppe ble tatt ned i 2005, og erstattet av Sissel Blystads verk Landskap.

Politisk engasjement

I oktober 1935 ble Karen Holtsmark med i Sosialistisk kulturfront. Dette var en uensartet gruppe som hadde som målsettingen å samle arbeidere, intellektuelle og kunstnere til kulturell virksomhet på et sosialistisk grunnlag. Sammeslutningen gikk i oppløsning allerede sommeren 1937. I 1938 ble fronten reetablert som Sosialistiske kulturlag. Tidligere var kulturarbeiderne en radikal opposisjonsgruppe uten formell partitilhørighet.

Kulturlaget hadde i likhet med Kulturfronten, mål om å samle kunst- og kultureltinteressert til arbeid på sosialistisk grunnlag. Forskjellen var at kulturlaget var nært knyttet til Det norske Arbeiderparti og skulle handle i overensstemmelse med partiets beslutninger og retningslinjer. Karen Holtsmark fortsatte sitt politiske engasjement her.

Gjennom et langt kunstneskap var hun særlig opptatt av å styrke kvinners muligheter til friere å kunne utfolde seg på samfunnsarenaen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hurum, Vibeke. "Surr fra det ubevisste". Kunst og kultur, årg. 81, nr. 4 (1998): 220-235.
  • Lund, Kathrine. "Kulturfront med nyanser: Omkring en tegning av Kai Fjell". Kunst og kultur, årg. 93, nr. 1 (2010): 24-37.
  • Mørland, Astrid. Karen Holtsmark: retrospektiv utstilling. Utstillingskatalog. Oslo: Oslo kunstforening, 1994.
  • Okkenhaug, Eli (red.). Uroen og begjæret: surrealismen i Skandinavia 1930-1950. Utstillingskatalog. Bergen: Bergen Kunstmuseum, 2004.
  • Parmann, Øistein. Norsk billedvev: Et atelier og en epoke. Oslo: Dreyers Forlag A/S, 1982.
  • Wisløff, Ingrid. Mellom formoppløsende surrealisme og konstruktiv formalisme. Hovedfagsoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg