Per Sandberg er en norsk politiker fra Fremskrittspartiet. Sandberg var innvalgt på Stortinget 1997–2017; i perioden 1997–2005 fra Nord-Trøndelag, 2005–2017 fra Sør-Trøndelag. Han tok ikke gjenvalgt til Stortinget i 2017. Han var første nestleder i Fremskrittspartiet 2006–2018. Sandberg var fiskeriminister fra desember 2015 til august 2018. Han fungerte også midlertidig som justis- og beredskapsminister fra mars til april 2018.

Per Sandberg arbeidet som prosessoperatør ved Norske Skog i Skogn 1982–1997.

Per Sandberg har i mange år vært en av Fremskrittspartiets mest toneangivende og betrodde politikere. Han ble valgt til nestleder i 2006, samtidig med at Siv Jensen overtok ledervervet etter Carl I. Hagen.

Da Frp gikk inn i regjering med Høyre i Regjeringen Solberg takket Sandberg nei til å bli statsråd. Sandberg kunngjorde også at han ville trekke seg som nestleder 2014, men ombestemte seg. Etter regjeringsskiftet ønsket han å være menig stortingsrepresentant, uten noe ledende verv i stortingsgruppen. Han gikk likevel inn i regjeringen under regjeringsomdannelsen i 2015.

Han var nestleder i Kommunalkomiteen 2001–2005. Etter stortingsvalget i 2005 ble han leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité 2005–2009. 2009–2013 var han leder av Justiskomiteen.

Sammen med Siv Jensen og Ketil Solvik-Olsen utgjorde Per Sandberg Frps forhandlingsdelegasjon etter valget i 2013 for å danne en borgerlig regjering. Den samme ledertrioen representerte partiet i forhandlingene i 2018, som førte til at Venstre gikk med i regjeringen.

Sandberg trakk seg som fiskeriminister høsten 2018 etter at han hadde begått alvorlige brudd på sikkerhetsbestemmelsene ved å ta med seg en tjenestetelefon på en privat ferietur til Iran. Sandberg opplevde å miste tilliten i eget parti i sammenheng med den omstridte ferieturen, der han uttalte seg på en måte som gav inntrykk av at han hadde et annet og mer moderat syn på Iran enn den offisielle norske holdningen. Det kom også frem av Sandberg hadde deltatt på en offisiell markering av den islamske revolusjonen i den iranske ambassaden i Oslo i februar 2018.

Sandberg utga noen uker etter regjeringsskiftet 2013 selvbiografien Mot min vilje. Store deler av boken er et kraftig og personlig oppgjør med en rekke fremtredende partifeller som han levner liten ære. Sandberg ble tildelt Mannsprisen 2014 for arbeidet han har gjort for barns rett til å se sine fedre også når foreldrene ikke lenger bor sammen, og hans arbeid for likestilling.

Som rikspolitiker markerte Per Sandberg tidlig sterk motstand mot innvandring fra ikke-vestlige land. På vegne av sitt parti var det lenge Sandberg som sammen med Carl I. Hagen frontet innvandringspolitikken. Ved flere anledninger har Per Sandberg ledet arbeidet med å utforme partiprogrammet, der ulike tiltak som er foreslått for å bremse innvandringen har vakt stor debatt. Han vil for eksempel ha lukkete mottak for asylsøkere som er kommet til Norge uten legitimasjonspapirer eller som venter på å bli uttransportert.

Før stortingsvalget i 2013 ledet han Frps såkalte «bærekraftutvalg» som omhandlet kostnadene ved innvandringspolitikken. Et av forslagene var at bare norske statsborgere kan være medlem av folketrygden og dermed ha rett til ytelser derfra. Et annet forslag var at antallet ikke-vestlige innvandrere på årsbasis må mer enn halveres. For å få norsk statsborgerskap må man ha bodd og arbeidet her i minst ti år, lød et tredje forslag.

Som ledende samferdselspolitiker har Per Sandberg i en årrekke ført an i kampen for å avvikle ordningen med bompenger. Som justispolitiker og leder av justiskomiteen pådro han seg vrede i deler av politietaten da han foreslo at folk fra Forsvaret og vekterbransjen burde få kortere politiutdannelse enn det som ellers er vanlig. Dessuten ønsket han å avvikle særaldersgrensen for politifolk på 57 år.

Per Sandberg er født og oppvokst i Levanger i Nord-Trøndelag. Han har en variert yrkesbakgrunn. I 1978 tok han kurs i vin- og brennevinslære, engelsk og hotell- og restaurantfag, deretter i ernæringslære. Han har grunnkurs i tekniske fag 1982–1983, fagkurs i papirproduksjon 1983–1984, og prosesstyringskurs 1985–1986. Sandberg har fagbrev som prosessoperatør fra 1988 og var prosessoperatør i Norske Skog AS i Skogn fra 1982 til 1997. Han har også arbeidet som servitør og barkeeper på høyfjellshotell, som bildekkbygger, og var i FN-tjeneste i Libanon i 1986.

Karrieren som lokalpolitiker startet i 1987, da Sandberg ble varamedlem til Levanger kommunestyre for Frp. Han var fast medlem av kommunestyret 1989–1991 og 2003–2007. Han var medlem av fylkestinget i Nord-Trøndelag 1995–1999.

I partisammenheng var Sandberg styremedlem i Levanger Frp fra 1987 og formann 1990–1992, deretter organisatorisk nestformann i Nord-Trøndelag Frp 1992–1994, medlem av Frps landsstyre 2000–2005, medlem av partiets sentralstyre 2000–2005 og første nestleder fra 2006 til han trakk seg 2018. I Frps stortingsgruppe ble Sandberg i 2005 sekretær i stortingsgruppens styre. 2005–2009 var han nestformann og 2009–2013 nestleder i gruppestyret.

  • Sandberg, Per, Roger Pihl og Bjørn Borge Lunde (2013). Mot min vilje. Oppklaring av et politisk liv. Juritzen forlag

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.