Økonomi og næringsliv på Nauru

Økonomien på Nauru var lenge utelukkende basert på utvinning av fosfat, som over mange år ga landet store inntekter. Gjennomsnittsinntekten var tidligere blant de høyeste i regionen, og i en periode hadde man verdens høyeste inntekt per innbygger. Landet har vært sterkt avhengig av importert arbeidskraft og vareimport.

Etter 1990 falt produksjonen sterkt, og forekomstene var i 2002 ansett som praktisk talt uttømt, noe som førte til at utenlandske selskaper og arbeidere forlot landet. I 2005 tok det statseide selskapet RONPHOS (Republic of Nauru Phosphate Corporation) over alle gjenværende gruveressurser og har ansvaret for å bedrive småskala gruvedrift. I 2017 gjenopptok de leting etter nye fosfatforekomster på øya.

På høyden av fosfatboomet på 1980-tallet prøvde Nauru å trygge sin fremtid med investeringer i næringsliv og eiendom i utlandet og etablere et internasjonalt flyselskap, Air Nauru, samt et statlig rederi. Det gikk ikke slik man håpet, og landet er i 2023 et av de fattigste i regionen. Siden 2001 har Nauru periodevis hatt inntekter fra en leir på øya hvor den australske regjeringen plasserer båtflyktninger mens de behandler asylsøknadene, blant annet fra det norske skipet «M\S Tampa». Ordningen er politisk kontroversiell i Australia, men i 2021 skrev landene en ny avtale som innebar at det private amerikanske selskapet Management and Training Corporation skal drive prosesseringssenteret på en kontrakt som i første rekke strakk seg til 2025. I tillegg er Nauru avhengig av omkring 250 millioner NOK i utviklingsstøtte fra Australia årlig.

På grunn av fosfatuvinningen er under 20 prosent av landarealet tilgjengelig for matproduksjon. Dette gjenværende arealet består hovedsakelig av sand og korall som inneholder lite næring, men har høyt saltinnhold og er dermed lite egnet for landbruk. Jordbruk eksisterer følgelig nesten ikke på Nauru. Det dyrkes noe kokosnøtter, ananas, bananer, grønnsaker og pandanus. Fisket er foreløpig begrenset til å møte lokale behov. Det finnes store forekomster av tunfisk i Naurus farvann, men dette fanges i stor grad av internasjonale operatører.

I 2023 åpnet Nauru som første nasjon i verden opp for undersjøisk dyphavsgruvedrift etter viktige mineraler, etterspurt av blant annet teknologi-industrien, i sine nasjonale farvann. Dette anses som en potensielt viktig inntektskilde som skal trygge nasjonens fremtid.