medier på Island

RÚV er et allmennaksjeselskap som eies av den islandske staten. Dets styremedlemmer nomineres av parlamentet og av de ansatte og velges under den årlige generalforsamlingen.

Ved siden av RÚV dominerer tre private aktører mediesektoren:

• Sýn oppstod etter en fusjon av Vodafone og det tidligere dominerende medieselskapet 365 Miðlar. Det eier Vodafone-nettet, flere TV- og radiokanaler og et av landets mest leste nyhetsnettsteder, visir.is.
• Det tidligere statlige telekommunikasjonsselskapet Síminn ble privatisert i 2005 og eies i dag av en rekke investorer. Det er en viktig aktør i kringkastings- og strømmetjenestesektoren.
• Det tredje store medieselskapet er Árvakur, som publiserer Islands største avis, Morgunblaðið, og dens nettsted mbl.is. Videre eier den en radiokanal. Selskapet har historisk sett hatt forbindelser til det konservative partiet (Selvstendighetspartiet) og eies av en rekke investorer med forbindelser til fiskeriindustrien.

Medieselskapet Fjölmíðlatorg eier nettstedet DV. Selskapet eies av én eneste eier, Helgi Magnússon, med forbindelser til partiet Viðreisn. Myllusetur utgir noen nisjemedier, først og fremst finansavisen Viðskiptablaðið. Birtíngur utgir som eneste forlag populære tidsskrifter.

RÚV finansieres med en kringkastingsavgift, som betales av alle islendinger mellom 18 og 70 år, og i mindre utstrekning av reklameinntekter. Sistnevnte står for omtrent en tredjedel av inntektene.

Siden allmennkringkastingen har behov for reklameinntektene, opptrer den som en betydelig konkurrent for de kommersielle mediene i reklamemarkedet. Videre går en stadig økende andel av reklameinntektene til utenlandske sosiale medier og strømmetjenester uten at de trenger å betale islandsk merverdiavgift eller skatt og gebyrer som de islandske mediene.

Med tanke på de forskjellige islandske mediene går omtrent halvparten av inntektene til TV, resten deles opp blant avisene, radiokanalene og nasjonale nettsteder.

Lokale medier møter daglig utfordringer i små, sammensveisete lokalsamfunn der et positivt syn er ønsket og de største annonsørene er kommunen og en eller to av de største lokale næringslivsbedriftene.

Kommersielle medier betaler redusert merverdiavgift, men den er i europeisk kontekst fortsatt forholdsvis høy.

Islendingene er svært interesserte i nyheter og bruker nyhetsmedier hyppig. TV er det mest brukte mediet, etterfulgt av nettsteder og sosiale medier, men nettsteder blir ansett som den viktigste nyhetskilden. Blant digitale medier er sidene til etablerte TV- og radiokanaler og aviser mye brukt. Lesningen av papiraviser er tilbakegående.

RÚV og Stöð 2/Bylgjan er de eneste kringkasterne med egne nyhetsredaksjoner og tilbyr både radio- og TV-nyheter. Stöð 2s kveldsnyheter er kun tilgjengelige for abonnenter. De fleste radiokanalene har bare korte nyhetsoppdateringer.

Bruk av sosiale medier er svært vanlig på Island og trolig høyest i Europa. Facebook (inklusive Messenger) er mest populær, etterfulgt av YouTube, Snapchat og Instagram. Svært mange har også LinkedIn-konto. Bruk av TikTok er økende, og plattformen er særlig populær blant de yngre. Færre bruker Twitter/X.

Morgunblaðið er i dag landets eneste dagsavis. En håndfull ukentlige aviser utgis i landet, deriblant finansavisen Viðskiptablaðið og Heimildin, som oppstod i 2023 etter en fusjon av avisene Stundin og Kjarninn. Den fokuserer på undersøkende journalistikk. Iceland Review og The Reykjavík Grapevine tilbyr informasjon på engelsk. Tidsskriftmarkedet opplever konsekvensene av digitaliseringen, og det er knapt noen islandske tidsskrifter igjen.

Blant nyhetsnettsteder er visir.is og mbl.is størst. Dessuten er RÚVs nettsider populære, likeså sidene til den nå nettbaserte avisen DV.

Islendingene leser mye; gjennomsnittlig leser eller lytter en islending til mer enn to bøker hver måned. Mens lydbøker blir stadig mer populære, går lesningen av tradisjonelle papirbøker tilbake. Romaner er den mest populære sjangeren. Nesten halvparten av islendingene benytter seg av bibliotekene. Det finnes mer enn 300 biblioteker i landet. Mange av dem tilhører en utdanningsinstitusjon, men det finnes også en rekke folkebiblioteker.

RÚV har to TV-kanaler (RÚV 1, RÚV 2), to radiokanaler (Rás 1, Rás 2) og en digital kanal, Rondó, som sender jazz og klassisk musikk på nettet. RÚVs tjenester brukes av ni av ti islendinger ukentlig, og allmennkringkastingen dominerer TV-og radiosektorene. Den største konkurrenten i TV-sektoren er abonnementskanalen Stöð 2 (Sýn). Telekommunikasjonsselskapet Síminn tilbyr også betal-TV, blant annet HBO og en del sport.

Både RÚV og Stöð 2 har et strømmetilbud, men også YouTube brukes mye. Blant internasjonale strømmetjenester er Netflix størst og svært utbredd. Med tanke på musikkstrømmetjenester bruker mer enn halvparten av alle islendinger Spotify, og plattformen dominerer markedet totalt.

Blant radiokanalene er Rás 2 størst, etterfulgt av Bylgjan (Sýn), Rás 1 og K 100 (Árvakur). Landet har ingen planer om å innføre DAB+.

Det var biskop Jón Arason som skaffet Island den første trykkpressen omkring 1530. Den sto på bispesetet Hólar, og gjennom årene ble det trykt mange bøker og skrifter på denne pressen. Det første tidsskriftet, Islandske Maaneds Tidender, kom i 1773. Det hadde først og fremst danske lesere fra overklassen og ble lagt ned igjen tre år senere, men flere liknende prosjekter skulle følge.

Revolusjonen fra 1848 markerte begynnelsen på en ny tidsalder som var preget av kampen om selvstendighet. Dette ble veldig tydelig i pressen der de politiske og sosiale diskusjonene nesten utelukkende handlet om uavhengighetsspørsmålet. Redaktørene var vanligvis aviseierne og brukte avisene til å uttrykke egne ståsted. Den første avisen, Þjóðólfur, som utkom hver 14. dag, ble startet i nettopp 1848. Den fikk stor utbredelse og var meget populær, ikke minst på grunn av sin friske tone overfor myndighetene.

Fra slutten av 1800-tallet utkom en rekke aviser så vel i hovedstaden som utover landet. Tidlig på 1900-tallet ble avisene mer og mer partiorganer og var i mindre grad knyttet til enkeltpersoner. Blant de partipolitiske aviser var NT-Tíminn (Fremskrittspartiets avis, grunnlagt i 1917, nedlagt i 1995), Þjóðviljinn (Folkealliansens avis, grunnlagt i 1936, nedlagt i 1992) og Alþýðublaðið (sosialdemokratenes avis, grunnlagt i 1919, nedlagt i 1996). Disse avisene utkom med fem nummer i uken, og opplagene lå mellom 5000 og 15 000. På Akureyri utkom Fremskrittspartiets organ Dagur (grunnlagt i 1918, nedlagt i 1996), som ble dagsavis først i 1980-årene. Det som lenge var den tredje av de større dagsavisene, Selvstendighetspartiets organ Dagblaðið/Vísir (DV), ble etablert i 1981 ved at avisen Vísir (grunnlagt i 1910) og Dagblaðið (grunnlagt i 1975) ble slått sammen.

Under store deler av 1900-tallet ble medielandskapet preget av fire-fem aviser som representerte de fire partiene i det islandske politiske systemet. Den borgerlige siden med landets største avis, den liberal-konservative Morgunblaðið, grunnlagt i 1913, var vanligvis sterkere representert enn sentrumet og venstresiden.

Pressens løsrivelse fra de politiske partiene var en lang prosess som tok nesten førti år. Den ble akkompagnert av viktige endringer og innovasjoner i medieverden. I denne utviklingen ble en upartisk og uavhengig journalistikk med fokus på troverdig og balansert informasjon stadig viktigere. Samtidig sørget Selvstendighetspartiets dominerende posisjon for at subsidier til støtte for aviser i økonomiske vanskeligheter ble lite diskutert. Deres egne aviser, særlig populære Morgunblaðið, ble mye lest og klarte seg uten subsidier.

På 1990-tallet måtte partiorganene til slutt gi opp. I 1997 ble den siste politiske avisen nedlagt, året etterpå ble det første islandske nyhetsnettsted grunnlagt. Blant de nasjonale avisene overlevde kun Morgunblaðið og tabloidavisen DV; sistnevnte gikk dog to ganger konkurs på 2000-tallet. De islandske mediene var i denne perioden rundt 2000 sterkt preget av nyliberalistisk ideologi.

Lenge var Morgunblaðið størst,men fra lanseringen i 2001 vokste gratisavisen Fréttablaðið til å bli landets desidert største avis på kun to år. Til forskjell fra gratisaviser i mange andre land ble den distribuert direkte til folks postkasser. I 2005 fulgte gratisavisen Blaðið (senere kalt 24 stundir). I 2008 utgjorde gratisaviser 72 prosent av totalopplaget for islandske dagsaviser.

Island ble spesielt sterkt rammet av finanskrisen i 2008. Høsten 2008 kjøpte eierne av Morgunblaðið, selskapet Árvakur, aksjemajoriteten i Fréttablaðið fra konkurrenten 365 miðlar, la samtidig ned sin egen gratisavis 24 stundir og kuttet stillinger. Árvakur slet med sin høye gjeld, ble overtatt av bankene og solgt med store tap til en gruppe investorer fra fiskeriindustrien tidlig i 2009. De nye eierne sa opp avisens EU-vennlige redaktør og utnevnte tidligere statsminister og sentralbanksjef Davíð Oddsson som én av to nye redaktører.

Fréttablaðið, da utgitt av selskapet Torg, ble lagt ned i 2023. Blant årsakene for nedleggelsen kan nevnes utfordringer i forbindelsen med koronapandemien, kostnadsøkninger i forbindelse med Ukraina-krigen, en tøff konkurranse om reklamemidler og generelt mindre interesse for papiraviser i en stadig mer digital verden. I forbindelse med Torgs konkurs mistet nesten 50 journalister eller 10 prosent av alle islandske journalister jobben sin.

Etter to mislykkete forsøk på etablere kommersielle radiokanaler i Reykjavík og på Akureyri på slutten av 1920-tallet, ble den statlige kringkastingen Ríkisútvarpið-Útvarp (RÚV) etablert i 1930. Radioen var et nytt, revolusjonerende medium som kom inn i partiorganenes verden. Alle partier var klare over radioens store politiske potensial. Helt fra starten ble allmennkringkasteren derfor veldig opptatt av upartisk image og yrkespraksis. Samtidig skulle den bli en platform i nasjonsbyggingsprosessen og i skapelsen av en nasjonal identitet. Konfliktskapende kontroverser måtte unngås for enhver pris.

Det islandske fjernsynet, de statlige fjernsynssendingene (Ríkisútvarpið–Sjónvarp), startet i 1966. I de første to årene ble det sendt programmer tre kvelder i uka. Til 1983 var juli fjernsynsfri måned, og til 1986 var torsdag fjernsynsfri dag.

Radioens programpolitikk var nokså ambisiøs, med en høy andel av kulturelt og informativt innhold og lite lett underholdning eller pop- og rockmusikk. Etter voksende kritikk ble en ny kanal åpnet i 1983. Den skulle by på lettere underholdning samt noe nyhetsstoff inklusive regionale sendinger fra Akureyri, Reykjavík og Egilsstaðir. Kanalen ble fort veldig populær. Tre år senere ble kringkastingsmonopolet avskaffet.

I 1986 startet privat radio og fjernsyn, blant annet med radiokanalen Bylgjan, som liknet på allmennkringkasterens andre kanal, og TV-kanalen Stöð 2, en abonnementskanal som dekoderte store deler av programmet sitt. I 1995 startet Stöð 2s eiere lokalfjernsynskanalen Sýn; i 1999 ble SkjárEinn etablert, som viste mange amerikanske sit-com og underholdningsprogrammer samt en god del populære islandske lavbudsjetts-produksjoner.

I slutten av 1990-årene var det én riksdekkende og tretten reklamefinansierte lokalradiostasjoner. I et lengre tidsperspektiv har kun Bylgjan og de to RÚV-kanalene klart seg som de viktigste generelle radiokanalene. I det siste har radiomarkedet blitt mer og mer fragmentert, med flere spesialiserte musikkanaler og talebaserte kanaler.

Det amerikanske flyvåpenet hadde frem til 2006 radiosendinger fra Keflavík døgnet rundt og fjernsynssendinger 80 timer i uken. RÚV stoppet de analoge signaloverføringene i 2015.

• State Media Monitor: Iceland (engelsk)
• Nordicom (forskning om medier i Norden, engelsk/svensk)
• The Journalist Union and the Icelandic Media Condition – an overview (presentasjon fra 2015, engelsk)
• The Icelandic Media Commission (engelsk/islandsk)
• Iceland Monitor: The publication of Fréttablaðið has ceased (artikkel fra 2023, engelsk)

• Statistics Iceland: Media (islandsk SSB, engelsk)
• Gallup: Fjölmiðlar (lese-, seer- og lyttetall, islandsk)
• EBU: Trust in Media 2021 (rapport, engelsk)
• Iceland Review: Facebook Maintains Popularity, Tik Tok on the Rise in Iceland (artikkel fra 2020, engelsk)
• Iceland Review: Spotify Dominates Icelandic Music Market (artikkel fra 2021, engelsk)
• Nordicom: Media VAT in the Nordic countries – similarities and differences (artikkel fra 2021, engelsk)
• Senter for islandsk litteratur: Á undanförnum sex árum hefur notkun hljóðbóka aukist um 145% og lestur bóka dregist saman um 17% (årlig lesestatistikk, artikkel fra 2023, islandsk)
• mbl.is: Iceland is leading in using optical fiber cable in Europe (artikkel fra 2023, engelsk)

• Reporters without borders (om pressefrihet, engelsk)