Bredbåndsnett, nett med kapasitet til å overføre informasjon med høy hastighet. Det finnes både analoge og digitale bredbåndsnett. Eksempler på slike nett er moderne dataoverføringsnett, kabelfjernsynsnett og sentrale fellesdeler av telefonnettet.

Begrepet "bredbånd" referer opprinnelig til frekvensbåndet som behøves for kapasitetskrevende analoge signaler, slik som analoge TV-signaler eller grupper av analoge telefonkanaler. Med innføringen av den digitale signalteknikken fulgte begrepet i dagligtale med til digitale overføringssystemer som kunne transportere tilsvarende informasjonsmengder.

Et analogt basis TV-signal krever ca 5 MHz frekvensbåndbredde. Når det digitaliseres og komprimeres kan det i god kvalitet overføres med ca. 6 Mbit/s bitrate. Med den enkleste metode for digital transmisjon vil 6 Mbit/s kreve en teoretisk frekvensbåndbredde på 3 MHz, men med mer avanserte metoder kan båndbreddebehovet reduseres til 1 MHz, eller enda lavere.

Bredbåndsbegrepet har vært knyttet til stadig økende dataoverføringskapasiteter. I 1970-årene var det oppfattet som bredbåndsoverføring med 48 kbit/s modem på analoge bærefrekvenssystemer som var etablert for grupper med tolv telefonsamband. I 1960-årene var 9,6 kbit/s i en telefonkanal "superhastighet" i forhold til 110 bit/s overføringshastighet for fjernskrivere.

I den første bredbåndsmeldingen fra Regjeringen ("Bredbånd til hele landet", fra april 2000) ble 1 Mbit/s antydet som en kommende nedre grense for bredbånd.

Overføring på fiberkabler er nå blitt vanlig på fjernstrekninger og i lokale nett i mange land. Selve fiberen er ca. 0,1 mm tykk, men den må beskyttes av et ytre lag. Likevel får en kabel med 1000 fibre beskjedne dimensjoner i forhold til kopperkablene fra tidligere tider.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.