Akershus landsfengsel er et tidligere fengsel i Oslo. Det ble brukt fra midten av 1600-tallet til det ble nedlagt i 1950.

Fra 1730-årene ble lovbrytere som ble dømt til frihetsstraff, satt i slavearbeid på festningene, og særlig Akershus ble benyttet til dette. I 1820 ble Akershus straffeanstalt, fra 1900 Akershus landsfengsel, etablert i området Festningsgaten og Kronprinsens bastion.

Akershus landsfengsel ble brukt av tyskerne under krigen og som landssvik-anstalt fra 1946 til 1950.

Historie

Akershus landsfengsel

Bakgrunn

Ridder Guttorm Gaste var den første kjente fange på Akershus. Han rømte i 1375. Det var ikke vanlig å fengsle folk på 1400- og 1500-tallet. Kun adelsmenn og statsfiender kunne havne i fengsel. Dette for at kongen skulle ha dem under kontroll.

Fengslet på Akershus var opprinnelig for den militære garnisonens egne folk. Fra midten av 1600-tallet begynte den regulære fengselsdriften. Det ble bygget egne arrestlokaler for de innsatte. Mange sonet også på marineverftet Bremerholm ved København.

Fra 1700-tallet

Fra 1730-årene ble lovbrytere som ble dømt til frihetsstraff, satt i arbeid på festningene, slavearbeid. Særlig Akershus festning ble brukt til dette og hadde etter hvert plass til omkring 300 innsatte.

Fengslet ble etter hvert for lite, og de innsatte måtte bo i bygninger som ikke var beregnet for soning. I 1820-årene måtte man ta i bruk Kronprinsens kruttårn og de gamle kornmagasinene langs Festningsgaten som fengsel. En ekstra etasje med celler ble bygget på kruttårnet. De innsatte fikk også en egen fengselskirke. Slaveriet overtok til slutt hele det som så langt hadde vært Kronprinsens bastion.

Ved fengselsloven av 1900 ble Akershus straffeanstalt landsfengsel. De to mest kjente fangene på Akershus landsfengsel var Ole Høiland og Gjest Baardsen.

Så lenge det var dødsstraff i Norge, fram til 1902, hadde Akershus festning sin egen skarpretter.

Ombygging

Fram til begynnelsen av 1930-årene sonet tidligere straffedømte med lange dommer i Akershus landsfengsel. Fangene var innlosjert på fellessaler. I 1932 var det opptøyer ved fengselet. De innsattes opprør førte til at fengselet ble modernisert og delvis ombygd. Fra 1937 ble det tatt i bruk som særanstalt for sikrings- og forvaringsdømte.

Under og etter andre verdenskrig

Anstalten ble okkupert av tyskerne 15. april 1940 og ble under hele okkupasjonen brukt som militærfengsel for tyske soldater og fengsel for dødsdømte nordmenn.

I 1945–1946 ble anstalten brukt av de allierte styrkene som kom til Norge etter krigen. I 1946–1950 ble den brukt som landssvik-anstalt. Den ble nedlagt i 1950.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg