Sjøsamer, betegnelse på de samene som bor langs kysten og ved fjordene, og som tradisjonelt har hatt fiske og husdyrhold som næringsvei.

Sjøsamene ble tidlig utsatt for kolonisering og assimilering, fordi de norske bosetterne først begynte å slå seg ned ved kysten og etter hvert overtok sjøsamenes tradisjonelle fiskeplasser og bosteder. Noen forskere mener at i tidligere tider var det sjøsamisk bosetning helt sør til Trøndelag, og kanskje enda lenger sør, men i dag finnes hoveddelen av den sjøsamiske befolkningen i Tysfjord i Nordland, samt langs fjordene i Troms og Finnmark. En del av den samiske bosetningen i Nordland og Sør-Troms har imidlertid opphav i svenske fjellsameslekter. Det har funnes sjøsamer på Kolahalvøya i Russland, og på begge sider av Bottenviken.

Sjøsamene tok aktivt del i hansa-handelen, både som byggere av jektene som fraktet varer til Bergen og som produsenter av grener (vevde ulltepper etter eldgammel sjøsamisk tradisjon) som ble solgt der. Grener var også populære på markedene i nord. De er vannavstøtende, og flyttsamene brukte dem både som teltduk og som dør i lavvoen.

I kjølvannet av Finnmarksloven pågår det en debatt om sjøsamenes rettigheter. Finnmarksloven omfatter ikke ressursene i sjøen, og sjøsamene frykter derfor at deres næringsvei ikke vil få spesiell lovbeskyttelse på linje med det reindrifts- og innlandssamiske næringer gjør. I den senere tid har det skjedd en revitalisering av sjøsamisk identitet, ikke minst fordi ungdom har engasjert seg, f.eks. gjennom festivaler som Riddu Riđđu i Kåfjord i Nord-Troms (første gang arrangert i 1991).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.