Lavangen

Landskapet i Lavangen preges av den 17 kilometer lange og 2 kilometer brede fjorden Lavangen som er en arm av Astafjorden og har retning mot sørøst. Fjorden har bratte sider, særlig i den ytre delen, og innenfor botnen går den over i den trange Spansdalen (nordsamisk: Runguvuopmi), som er omgitt av høye fjell. Her ligger kommunens høyeste fjell, Spanstinden (nordsamisk: Ruŋgugáisá) som har en høyde på 1457 meter over havet. Gjennom Spansdalen renner Spansdalselva, som kommer fra traktene øst for Rivtind (nordsamisk: Bassevárri) og som strekker seg 1452 meter over havet på grensen til Narvik kommune. Spansdalselva munner ut i botnen av Lavangen.

Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske foldesonen (se Den kaledonske orogenese) og består for det meste av omdannede sedimentærbergarter. De vestre og sentrale delene av kommunen består av glimmerskifer, fyllitt og glimmergneis, stedvis med mindre forekomster av marmor, blant annet på Lavangseidet over mot tettstedet Sjøvegan innerst i Salangen i nord, og på Fjordbotneidet, eidet over til tettbebyggelsen Gratangsbotn i Gratangen i sør.

I fjellområdet i sør, på begge sider av Spansdalselvas øvre løp, består berggrunnen av kalkspat- og dolomittmarmor (se dolomitt og marmor), stedvis gjennombrutt av den harde dypbergarten gabbro. Fem topper her er over 1300 meter over havet, alle med mindre breer. Høyest i dette området er Spanstinden (Ruŋgugáisá), som rager 1457 meter over havet.

Selv om kommunen er omkranset av fjorder, er det store svingninger i temperaturen gjennom året, og det er tilnærmet innlandsklima. I perioden fra 1965 og frem til i dag har det vært registrert temperatur ved Tennevoll. Høyeste registrerte temperatur i perioden ble målt i 1972, da gradestokken viste 31 °C. Laveste registrerte temperatur i samme periode finner man i 1966, da kvikksølvet krøp ned til –28,5 °C. Middeltemperaturen i kommunen ligger på 2,5 °C.

Årsnedbøren i kommunen har et gjennomsnitt på 936 millimeter, målt i perioden etter 1965.

Lavangen har et innslag av samisk bosetning som i atskillig grad er etterkommere av svenske reindriftssamer. Dette gjelder særlig Spansdalen og Fossbakken. Langs fjorden har det tradisjonelt bodd sjøsamer, men få av disse regner seg som samer i dag.

Dagens bosetning i kommunen ligger hovedsakelig rundt den innerste delen av Lavangen, mens Spansdalen ovenfor er tynnere befolket. Tyngdepunktet ligger i og omkring kommunens eneste tettsted, kommunesenteret Tennevoll, ved fjordbotnen. Av Lavangens befolkning bor 28 prosent i tettsteder, mot 74 prosent i fylket (i 2022 var Troms fylke og Finnmark fylke fremdeles sammenslått).

Folketallet har i etterkrigstiden stort sett vært preget av tilbakegang, og nådde sitt laveste nivå i 2011 (1003 innbyggere), eller 45 prosent lavere enn i 1946. Folketallet i Lavangen viste i tiårsperioden 2010 – 2020 en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,2 prosent, mot 0,4 prosent i det sammenslåtte fylket som helhet.

Etter offentlig tjenesteyting har næringene bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon den største andelen av arbeidsplassene i Lavangen, 20 prosent, eller 22 prosent inkludert en beskjeden industri som består av trelast-/trevare- og møbelindustri (2019). For øvrig har varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet med sju prosent av arbeidsplassene størst sysselsettingsmessig betydning.

Primærnæringene domineres av et jordbruk basert på husdyrhold, hovedsakelig sau og storfe.

Av Lavangens bosatte yrkestakere har 39 prosent arbeid utenfor kommunen hvorav i alt 14 prosent i nabokommunene Salangen og Gratangen, seks prosent i Målselv/Bardu, fem prosent i Tromsø, fire prosent i Narvik, tre prosent i Senja og to prosent i Harstad-området.

E6 fører gjennom Lavangens indre, sørlige del. Fra sør fører den inn i kommunen over Gratangsfjellet. Herfra går den ned den øvre delen av Spansdalen til Fossbakken og videre over Kolbanskardet på grensen til Bardu i øst.

Fra Fossbakken følger fylkesvei 84 Spansdalen ned til Tennevoll og over Lavangseidet videre nordover til tettstedet Sjøvegan i Salangen. Fra Tennevoll går ellers fylkesvei 7806 vestover på sørsiden av fjorden Lavangen og rundt halvøya mellom denne og fjorden Gratangen til Straumsnes, der fylkesvei 825 fører østover til E6.

Lavangen hører til Troms politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Narvik og Tjeldsund.

Lavangen er del av Indre Troms næringsregion sammen med Bardu, Dyrøy, Gratangen og Salangen.

Lavangen kommune tilsvarer soknet Lavangen i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lavangen til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Kommunen ble opprettet i 1907 ved utskilling fra Ibestad og hadde ved opprettelsen 1424 innbyggere. Den ble slått sammen med Salangen i 1964 og hadde ved innlemmelsen i Salangen 1677 innbyggere. Lavangen ble igjen egen kommune i 1977, da med 1289 innbyggere.

Ved E6 nær kommunegrensen i sør ligger Lapphaugen med monument over general Fleischer, som ledet de norske operasjonene ved Narvik i 1940 (se slaget om Narvik).

På Soløy, det tidligere kommunesenteret i Lavangen, ligger Krambuvika Bygdemuseum, en avdeling av Sør-Troms Museum. Museet har blant annet en rekke ulike bygninger, vesentlig fra 1800-tallet, naust og utstilling av eldre båttyper og en krigsutstilling.

Kommunevåpenet (godkjent i 1987) har tre gull bjørkeblad forent i trepass mot en rød bakgrunn. Det henspiller på kommunenavnet og på bosettingen i kommunen, som består av nordmenn, samer og kvener.

Navnet kommer av norrønt Laufangr, av lauf, ‘løv’, og angr, ‘fjord’.

• Troms fylke

• Lavangen kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Lavangen

• Fredriksen, Ellev Olai (1931): Lauvangr : Lavangens beskrivelse
• Hansen, Lars Ivar (2000–2003): Astafjord bygdebok, Historie 1 og 2, (to bind)
• Meyer, Tore (1992): Astafjord bygdebok, Nøkkelbind, (to bind)
• Myrnes, Martin (2006): Gállogieddi : fra nomader til bofaste, andre utgave