Faktaboks

Jens Chr. Hauge

Jens Christian Hauge

Fødd
15. mai 1915, Oslo
Død
30. oktober 2006, Oslo
Verke
Jurist, motstandsleder og politiker
Familie

Foreldre: Fullmektig Johan Marius Hauge (1872–1940) og lærer Karen Johanne Aas (1876–1956).

Gift 1) 2.9.1938 med Anna Sophie Dedekam (28.2.1913–), datter av skipsreder Peter Dedekam (1874–1957) og Aagot Sørensen (1883–1971), ekteskapet oppløst 1958; 2) 1958 med sosialkurator Liv Elisabeth Sjøberg f. Grannes (28.6.1918–30.11.2004), datter av skolebestyrer Jørgen Albert Grannes (1879–1963) og sekretær Emilie Anette Vedde (1882–1971).

Jens Chr Hauge

Foto 1988. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Jens Chr Hauge
Av /NTB Scanpix ※.

Jens Chr. Hauge i 1988. Foto: Rolf Øhman / Aftenposten

.
Lisens: Avgrensa gjenbruk

Jens Chr. Hauge var motstandsmann, politikar og advokat. Hauge var under andre verdskrigen leiar for Milorg, den militære delen av Heimefronten. Etter krigen var han forsvarsminister, justisminister og ein viktig industripolitisk strateg i Arbeidarpartiet.

Jens Chr. Hauge tok juridisk embetseksamen i 1937 med framifrå resultat og var aktiv i studentidretten. Hauge engasjerte seg i motstandsarbeid i desember 1941. Alt i januar 1943, berre 27 år gamal, vart han den øvste leiaren for Milorg-styrkane, som ved slutten av krigen talde 40 000 mann. Han heldt nær kontakt med dei norske styresmaktene i eksil. I 1944 var han to gonger i London.

I 1945 gjekk Hauge inn i politikken, først som sekretær for statsminister Einar Gerhardsen. Då Gerhardsen skipa rein arbeidarpartiregjering i november 1945, vart Hauge forsvarsminister, ei stilling han hadde til januar 1952. Etter ein periode på partikontoret var han justisminister frå januar til november i 1955.

I åra som følgde kombinerte han advokatpraksis med viktige strategiske samfunnsoppgåver. Han var den første styreleiaren i Statoil og hadde styreverv mellom anna i SAS, Kongsberg Våpenfabrikk, Raufoss Ammunisjonsfabrikker og Tandbergs Radiofabrikk. I 1978 var han norsk hovudforhandlar i det mislukka forsøket på å få si stand eit svensk-norsk industrisamarbeid gjennom Volvo-avtalen. Hauge engasjerte seg òg i kulturlivet, til dømes ved etableringa av Fritt Ord og som styreformann for Nationaltheatret.

I 1995 blei han tildelt borgardådsmedaljen i gull, den høgaste sivile utmerkinga i Noreg.

Motstandsleiaren

Jens Chr. Hauge hadde ingen militær bakgrunn og tok ikkje del i kampane i 1940. Dei første krigsåra heldt han førelesingar i jus ved Universitetet i Oslo. Der kom han med ein del ironiske kommentarar om NS og tyskarane. Han vart innrapportert av NS-studentar og sat 80 dagar i fengsel hausten 1941.

Etter fengselsopphaldet tok han kontakt med motstandsrørsla. Knut Møyen, ein gamal kjenning frå studentidretten, var då i gang med å byggje opp att Milorg, etter at Gestapo hadde knekt den første organisasjonen i 1941. Møyen gjorde Hauge til sin «skugge», det vil seie den som skulle ta over om Møyen skulle falle frå. Etter kort tid måtte Møyen flykte til Sverige, og Hauge vart sjef; først for styrkane på Austlandet og seinare for heile landet.

Mange har undra seg over at Jens Chr. Hauge i så ung alder kunne få det tunge ansvaret som leiar for Milorg. Svaret ligg i ein uvanleg sterk personlegdom, som kombinerte intelligens, handlekraft, ansvarskjensle og vilje til makt med personleg sjarm og evne til å skape tillit og knyte kontaktar. Hauge kunne verke arrogant, og han veik ikkje tilbake for strid. Men han kunne òg vise storsinn og sterkt personleg engasjement mot urett. Han prøvde til dømes – utan hell – å tale den spiondømde kommunistiske sabotøren Asbjørn Sunde si sak då Sunde vart nekta krigspensjon.

Politikaren

Jens Chr. Hauge
Jens Chr. Hauge held tale som forsvarsminister i juni 1948 på Youngstorget i Oslo.
Av /Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Jens Chr. Hauge hadde ikkje vore medlem av Arbeidarpartiet før krigen. Han fann seg likevel godt til rette i det ideologiske klimaet som rådde i partiet etter krigen, der vekst og gjenreising var viktigare enn sosialistisk samfunnsomforming, og der kald krig og gjenopprusting snart avløyste fredsrusen.

Som forsvarsminister gjekk Hauge i spissen for ei modernisering og styrking av Forsvaret. Han kom i konflikt med den gamle garden av offiserar, men fekk det som han ville.

Hauge gjekk sterkt inn for at Noreg skulle søkje saman med dei vestlege stormaktene i ein forsvarsallianse, og han spela ei sentral rolle i å overtyde Einar Gerhardsen om å seie ja til norsk NATO-medlemskap i 1949. Men Hauge var òg ein av arkitektane bak den norske basepolitikken, som slo fast at det ikkje skulle vere framande militærbasar på norsk jord i fredstid. Målet var å mildne den sovjetiske reaksjonen på NATO-medlemskapen.

den kalde krigen spissa seg til, organiserte Hauge dei såkalla «Stay Behind»-gruppene, væpna motstandsceller som skulle tre i funksjon i tilfelle ein ny okkupasjon. Hauge gjekk også i bresjen for overvaking av kommunistar.

Han var ein trufast ven av Israel og var både pådrivar og ein ikkje altfor streng kontrollør då Noreg i 1959 selde tungtvatn til det israelske atomprogrammet. Hauge hadde sjølv gått i spissen for å etablere eit norsk atomforskingsmiljø etter krigen.

Industribyggjaren

Etter at han slutta som statsråd, heldt Jens Chr. Hauge fram som ein viktig utøvar av statleg politikk. Særleg brukte ulike arbeidarpartiregjeringar han som rådgivar og styrerepresentant i viktige statlege og halvstatlege bedrifter. Hauge var kjend som ein tøff og pågåande forhandlar, som alltid sette seg grundig inn i sakene.

I ettertid er det framfor alt innsatsen hans ved etableringa av Statoil som vil verte ståande. Hauge var styreleiar i Statoil frå 1972 til 1974 og la det formelle grunnlaget for den dominerande stillinga statsoljeselskapet fekk på norsk sokkel og i norsk oljepolitikk.

Utgivingar i utval

  • Frigjøring (1970), engelsk utgåve: The Liberation of Norway (1995)
  • Manuskripter (1988)
  • Mennesker (1989)
  • Rapport om mitt arbeid under okkupasjonen (1995)
  • Livsbilder, diktsamling (1995)

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eriksen, Knut Einar (1972): DNA og NATO. Oslo: Gyldendal
  • Grimnes, Ole Kristian (1979): Hjemmefrontens ledelse. Oslo: Universitetsforlaget
  • Kraglund, Ivar og Moland, Arnfinn (1987): Norge i krig. bind 6: Hjemmefront. Oslo: Aschehoug
  • Njølstad, Olav (2008): Jens Chr. Hauge: Fullt og helt. Oslo: Aschehoug

Faktaboks

Jens Chr. Hauge

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg