Knut Einar Eriksen er en norsk historiker som særlig har vært opptatt av norsk sikkerhetspolitikk, overvåking i etterkrigstiden og arbeiderbevegelsens historie.

Eriksen tok cand.philol.-graden i 1969, og ble førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø 1975. Fra 1982 til 1986 var han dosent og professor. Han flyttet så sørover og jobbet som avdelingsarkivar i Riksarkivet 1986–99 og som daglig leder ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 1999–2011. Eriksen var i tillegg professor II ved Universitetet i Oslo fra 1989.

Hovedverk har vært DNA og NATO. Striden om norsk NATO-medlemskap innen regjeringspartiet 1948–49 (1972), Den finske fare (1981, med Einar Niemi), Frigjøring (1987, med Terje Halvorsen) og Den hemmelige krigen (1998, med Trond Bergh). Han har også skrevet en rekke lærebøker og undervist ved Ski gymnas i fire år.

Eriksen var leder i Den norske historiske forening fra 1988 til 1990, da organisasjonen ble slått sammen med to andre organisasjoner, og Gro Hagemann tok over som leder. Eriksen er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Utvalgte publikasjoner

  • Den hemmelige krigen: overvåking i Norge 19141997 (to bind) 1998, med Trond Bergh
  • Kald krig og internasjonalisering 1949–1965 (bind 5 i Norsk utenrikspolitikks historie), 1997, med Helge Pharo
  • Frigjøring (bind 8 i serien Norge i krig), 1987, med Terje Halvorsen
  • Den finske fare: sikkerhetsproblemer og minoritetspolitikk i nord 1860-1940, 1981, med Einar Niemi
  • DNA og NATO. Striden om norsk NATO-medlemskap innen regjeringspartiet 1948–49, 1972

Utvalgt litteratur

  • Tjelmeland, Hallvard (2015). "Knut Einar Eriksen: I politikkens irrgangar". Historikeren 1/2015, s. 30-38
  • Halvorsen, Solveig m.fl. (red., 2009). I politikkens irrganger: festskrift til Knut Einar Eriksen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.