Kapitulasjon er overgivelse av militære styrker i krig. I folkeretten er dette en avtale mellom de øverstbefalende på hver side om overgivelse av festninger, krigsskip eller troppeavdelinger. Ønske om kapitulasjon fikk tidligere gjerne uttrykk ved at det ble heist hvitt flagg (krigsskip «strøk flagget») og sendt parlamentærer til sjefen for den fiendtlige styrke. I dag antar kapitulasjon oftest andre former.

Faktaboks

Uttale
kapitulasjˈon.

De nærmere vilkår avtales mellom de øverstbefalende; de kan ikke gå utenfor det som er nødvendig for selve kapitulasjonen uten godkjenning av politiske myndigheter. Landkrigsreglementet i Haagkonvensjonene av 1907 fastsetter i artikkel 35 at avtaler om overgivelse skal ta hensyn til de militære æresregler. Når de er avsluttet, skal de samvittighetsfullt overholdes av begge parter.

Den norske militære straffeloven av 1902 setter i § 87 straff av fengsel fra fem år for høyestbefalende på festning eller befestet plass som uten å ha anvendt alle midler til forsvar, overgir festningen eller plassen til fienden; det samme gjelder befalingsmann som i åpen mark overgir seg og sitt mannskap til fienden når det ennå var utsikt til å slå seg igjennom eller få unnsetning, og for høyestbefalende på flåte eller krigsskip som overgir seg under lignende omstendigheter.

Kapitulasjon er én måte å avslutte en krig på. Den ideelle måte å avslutte en krig på er gjennom en fredstraktat mellom partene, som ikke bare innebærer at den væpnede konflikten avsluttes, men at de uenighetene som ledet til krigen også finner sin løsning. Krig kan også opphøre som følge av en våpenstilstandsavtale hvor de stridende parter blir enige om å avslutte kamphandlingene, men hvor casus belli, dete vil si årsakene til krigen, ikke løses, som for eksempel Koreakrigen som endte med en våpenhvileavtale i 1953.

Kriger kan også ebbe ut uten noen form for avtale, men hvor fred etableres som sedvane. For eksempel sluttet ikke Irak noen våpenstilstandsavtale med Israel i 1948, og de foresatte derfor å være i krig med hverandre, selv om det ikke fant sted kamphandlinger. Kamphandlinger kan også avsluttes ved at den ene parten er fullstendig okkupert av motstanderen og ikke lengre i stand til å føre kampene videre, som Norge i 1940. Til slutt kan en krig også avsluttes gjennom en ensidig erklæring fra en av partene, som for eksempel da USA i 1951 erklærte at krigstilstanden med Tyskland var avsluttet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dahl, Arne Willy, Håndbok i militær folkerett, (Oslo: Cappelen Damm, 2008)
  • Iklé, Fred Charles, Every War Must End 2nd utgave (Columbia Classics, 2005)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg