Gestapo i Norge

I 1943 tok Gestapo Statsarkivet i Kristiansand i bruk som et av organisasjonens hovedkvarter. Bygningen er i dag museum, og bildet er fra en av utstillingene.

Gestapo i Kristiansand av Vervin.

CC BY 3.0 — I 1943 tok Gestapo Statsarkivet i Kristiansand i bruk som et av organisasjonens hovedkvarter. Bygningen er i dag museum, og bildet er fra en av utstillingene.

Gestapo i Kristiansand av Vervin.

Gestapo var det nazistiske Tysklands hemmelige statspoliti under andre verdenskrig. Gestapo hadde en avdeling i Norge på ca. 750 mann, og dessuten sorterte polititropper på ca. 4000 mann under Gestapo. Alt i de første dagene etter den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940, ble SS-Brigadeführer Franz Walter Stahlecker tildelt visse politioppgaver i det okkuperte norske området, men den første organiserte innsats kom med Reichskommissariatet i slutten av april.

Første sjef for Gestapo i Norge var SS-Obergruppenführer Fritz Weitzel, som omkom under et flyangrep på Düsseldorf juni 1940. Han ble etterfulgt av Wilhelm Rediess, Der Höhere SS- und Polizeiführer Nord, SS-Obergruppenführer und General der Polizei. Han stod direkte under Josef Terboven.

Oppgaver og organisering

Gestapos viktigste oppgave i Norge ble etter hvert å bekjempe motstandsbevegelsen i alle dens former. Dette sorterte under eksekutivavdelingen, Abteilung IV, ofte oppfattet som det egentlige Gestapo. Abteilung IV N var blant annet oppdragsgiver for agenter (angivere).

Gestapo var i det hele en gren, den utøvende, av Sicherheitspolizei (Sipo), og forholdet mellom Gestapo, SS, Sipo og Sicherheitsdienst (SD) er både historisk og administrativt ganske innviklet.

De fleste grove krigsforbrytelser i det okkuperte Norge må tilskrives Abteilung IV. Leder for denne var i perioden 1942–45 Regierungsrat Hellmuth Reinhard, og leder for Oslo-avdelingen Kriminalrat Wolfgang Fehmer. Abteilung IV hadde innsatskommandoer i Tromsø (fra 1. februar 1945 lagt under Narvik), Trondheim (på Misjonshotellet), Bergen (i Veiten 3), Stavanger og Kristiansand (på Statsarkivet), med hovedkvarter på Victoria Terrasse (fra 1. februar 1945 på Furulund) i Oslo. Videre var det underavdelinger (Aussendienststellen, Werkschutz) en rekke steder.

Alle de 12 tyskerne som ble henrettet etter rettsoppgjøret, var torturister og drapsmenn fra Gestapo, blant dem Wolfgang Fehmer. Gestapo var en uhyre effektiv politistyrke, og altfor mange motstandsfolk ble tatt på grunn av overmot og undervurdering av Gestapo.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Nøkleby, Berit: Gestapo : tysk politi i Norge 1940-45, 2003, isbn 82-03-22788-0, Finn boken
Paul, Gerhard & Klaus-Michael Mallmann, red.: Die Gestapo im Zweiten Weltkrieg, 2000, isbn 3-89678-188-x, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges historie fra 1940 til 1945

Tore Pryser

Professor i historie, Høgskolen i Innlandet