krigspensjon

Krigspensjon, økonomisk ytelse ved sykdom, uførhet eller tap av forsørger som skyldes krigshandlinger. I Norge er krigspensjon lovfestet i to lover av 13. desember 1946: lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner og lov om krigspensjonering for militærpersoner.

Lovene omfatter i praksis personer som har fått nedsatt arbeidsevne eller mistet sin forsørger under andre verdenskrig.

Ytelsene

De viktigste stønadsformer i krigspensjoneringen er invalidepensjon og etterlattepensjon. Pensjonene beregnes med utgangspunkt i den arbeidsinntekt vedkommende antas å ville hatt i 1946. Ytelsene blir regulert i takt med grunnbeløpet i folketrygden.

Satsene for enkepensjon tilsvarer 2/3 av satsene for full invalidepensjon. Ved utgangen av 2004 var det 9900 personer som hadde krigspensjon, og 6000 av disse var etterlattepensjonister.

Historikk

Opprinnelig bygde lovene på en forutsetning om at fysiske og psykiske skadevirkninger av krigspåkjenninger lot seg fastslå ved legeundersøkelse av den skadde kort tid etter at påkjenningene var opphørt.

Etter hvert viste det seg at virkningene av krigspåkjenninger kunne gi seg utslag i svekket helse og nedsatt arbeidsevne også lenge etter krigen. For å lette adgangen til pensjon i slike tilfeller ble en tilleggslov vedtatt 1968.

Den gjelder blant annet aktive motstandsfolk, krigsfanger, sjømenn som seilte i krigsfarvann og militære som gjorde aktiv krigstjeneste. Her kreves som hovedregel ikke bevis for årsakssammenheng mellom påkjenninger under krigen og den sykdom eller skade vedkommende blir rammet av.

Krigspensjon ytes ikke til personer som har gjort seg skyldig i landssvik. Pensjon er også blitt nektet den som på annen måte har gjort seg skyldig i «grovt uverdig forhold». Dette har i praksis særlig gjeldt kvinner som under krigen hadde kontakt med noen som tilhørte den tyske okkupasjonsmakten.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg