Hanukka, på norsk også kalt tempelvigselsfest, er en jødisk lysfest som feires til minne om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem, den 25. i måneden kislev, som tilsvarer november/desember, i år 165 eller 164 fvt. Det var da gått tre år siden den gresk-syriske kongen Antiokhos 4 Epifanes lot fremmed kult innføre i tempelet som et ledd i sin helleniseringsprosess.
Den jødiske oppstanden, ledet av Juda ha-Makkabi (Juda Makkabeeren) og hans brødre, førte etter hvert til ny jødisk selvstendighet som varte i rundt 100 år. Frihetsmotivet er derfor viktig under festen, spesielt i det moderne Israel.
Hanukka varer i 8 dager, begrunnet i en gammel tradisjon om «oljeunderet». Ved gjeninnvielsen skal man ha funnet hellig tempelolje for kun en eneste dag, ved et under skal denne likevel ha brent i 8 dager – tiden det tok å lage ny tempelolje.
Hver aften tennes derfor lys til minne om denne hendelsen, også i hjemmene. Den første dagen tennes ett lys, den neste to lys osv., ved hjelp av et såkalt "tjenerlys". Lysene settes i en spesiell lysestake (hanukkia), som plasseres i vinduskarmen eller et annet godt synlig sted. Askenasiske jøder synger tradisjonelt en spesiell salme, Maoz Zur (O, min borg.) etter lystenningen. I sefardisk tradisjon leses gjerne Salme 30 fra Den hebraiske bibelen. I tillegg finnes det muntre sanger beregnet på barna.
De åtte dagene er ikke helligdager i vanlig forstand, det er for eksempel lov å arbeide. Mange deltar i festlige sammenkomster, ikke minst for barn. Barna leker tradisjonelt med den såkalte sevivon (jiddisk dreydel), en spesiell snurrebass. Det også vanlig at barna får litt penger i forbindelse med denne festen. Siden oljen er et viktig motiv, spises mat og kaker kokt i olje, berlinerboller (suvganiot) er spesielt populære. I vestlige land gir mange foreldre også barna gaver, som en slags motvekt til de kristnes julefeiring.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.