hanukka

Hanukkia fra det historiske huset Ticho House i Jerusalem.
tradisjonell hanukkia
Av /wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 2.0
Moderne hanukkia
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hanukka er en jødisk lysfest som feires til minne om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem, den 25. i måneden kislev, som tilsvarer november/desember, i år 165 eller 164 fvt. Det var da gått tre år siden den gresk-syriske kongen Antiokhos 4 Epifanes lot fremmed kult innføre i tempelet som et ledd i sin helleniseringsprosess. På norsk kalles hanukka også for tempelvigselsfest.

Faktaboks

etymologi:
hebraisk ‘innvielse’
også kjent som:

chanukka, tempelvigselsfest

Den jødiske oppstanden, ledet av Juda ha-Makkabi (Juda Makkabeeren) og hans brødre, førte etter hvert til ny jødisk selvstendighet som varte i rundt 100 år. Frihetsmotivet er derfor viktig under festen, spesielt i det moderne Israel.

Hanukka varer i 8 dager, begrunnet i en gammel tradisjon om «oljeunderet». Ved gjeninnvielsen skal man ha funnet hellig tempelolje for kun en eneste dag, og ved et under skal denne likevel ha brent i 8 dager – tiden det tok å lage ny tempelolje.

Hver aften tennes derfor lys til minne om denne hendelsen, også i hjemmene. Den første dagen tennes ett lys, den neste to lys osv., ved hjelp av et såkalt «tjenerlys». Lysene settes i en spesiell lysestake (hanukkia), som plasseres i vinduskarmen eller et annet godt synlig sted. Askenasiske jøder synger tradisjonelt en spesiell salme, Maoz Zur (O, min borg.) etter lystenningen. I sefardisk tradisjon leses gjerne Salme 30 fra Tanakh (Det gamle testamentet). I tillegg finnes det muntre sanger beregnet på barna.

De åtte dagene er ikke helligdager i vanlig forstand, det er for eksempel lov å arbeide. Mange deltar i festlige sammenkomster, ikke minst for barn. Barna leker tradisjonelt med den såkalte sevivon (jiddisk dreydel), en spesiell snurrebass. Det også vanlig at barna får litt penger i forbindelse med denne festen. Siden oljen er et viktig motiv, spises mat og kaker kokt i olje; berlinerboller (suvganiot) og potetpannekaker (levivot/latkes)er spesielt populære. I vestlige land gir mange foreldre også barna gaver, som en slags motvekt til de kristnes julefeiring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg