hanukka

Hanukkia fra det historiske huset Ticho House i Jerusalem.
tradisjonell hanukkia
Av /wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 2.0
Moderne hanukkia
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Hanukka er en jødisk lysfest som feires til minne om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem som fant sted den 25. i måneden kislev (som tilsvarer november/desember) i år 165 eller 164 fvt. Det var da gått tre år siden den gresk-syriske (selevkidiske) kongen Antiokhos 4 Epifanes lot fremmed kult innføre i tempelet i Jerusalem som et ledd i sin helleniseringsprosess. På norsk kalles hanukka også for tempelvigselsfest.

Faktaboks

Etymologi
hebraisk ‘innvielse’
Også kjent som

chanukka, chanukah, tempelvigselsfest

Den jødiske oppstanden mot det fremmede styret, ble ledet av Juda ha-Makkabi (Juda Makkabeeren) og hans brødre og førte etter hvert til ny jødisk selvstendighet som varte i rundt 100 år. Frihetsmotivet er derfor viktig under festen, spesielt i det moderne Israel.

Hanukka varer i 8 dager, begrunnet i en gammel tradisjon om «oljeunderet». Ved gjeninnvielsen av tempelet skal man ha funnet hellig tempelolje for kun en eneste dag, men ved et under (mirakel) skal denne likevel ha brent i åtte dager – tiden det tok å lage ny tempelolje.

I 2020 begynner hanukka etter solnedgang den 10. desember og varer til solnedgang den 18. desember. I 2021 begynner festen etter solnedgang den den 28. november og varer til solnedgang den 6. desember.

Ritualene

Hver aften tennes lys til minne om denne hendelsen, også i hjemmene. Den første dagen tennes ett lys, den neste to lys og så videre, ved hjelp av et såkalt «tjenerlys». Lysene settes i en spesiell lysestake (hanukkia), som plasseres i vinduskarmen eller et annet godt synlig sted. Askenasiske jøder synger tradisjonelt en spesiell salme, Maoz Zur (O, min borg) etter lystenningen. I sefardisk tradisjon leses gjerne Salme 30 fra Tanakh (Det gamle testamentet). I tillegg finnes det muntre sanger beregnet på barna.

De åtte dagene er ikke helligdager i vanlig forstand, det er for eksempel lov til å arbeide. Mange deltar i festlige sammenkomster, ikke minst for barn. Barna leker tradisjonelt med den såkalte sevivon (jiddisk dreydel), en spesiell snurrebass. Det også vanlig at barna får litt penger i forbindelse med denne festen. Siden oljen er et viktig motiv, spises mat og kaker kokt i olje; berlinerboller (suvganiot) og potetpannekaker (levivot/latkes) er spesielt populære. I vestlige land gir mange foreldre også barna gaver, som en slags motvekt til de kristnes julefeiring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg