Kosher, hebraisk betegnelse på mat som det er tillatt for jøder å spise, basert på forskriftene i Mosebøkene (3. Mosebok 11,3–22 og 5. Mosebok 14,3–47). Disse opprinnelige budene er senere blitt utvidet og forklart av rabbinerne. Det som er forbudt å spise betegnes som urent, eller terefa. Å overholde disse forpliktelsene anses som en del av pakten mellom Gud og det jødiske folket og er en viktig del av den religiøse loven, halakha.

Innenfor strengt ortodokse kretser praktiseres også en skikk som innebærer at nytt kjøkkenutstyr som er laget av ikke-jøder, må gjøres kosher gjennom å dyppe dem i det rituelle badet, mikve, mens man sier en spesiell velsignelse. Dette gjelder ting laget av glass, aluminium, stål eller sølv, men ikke ting av plastikk eller keramikk.

Uttrykket brukes også om rituelle gjenstander som bønneremmer (tefillin) eller shofar, som er laget i henhold til de religiøse forskriftene. På flere språk brukes ordet også som verb når man gjør noe kosher gjennom bestemte handlinger.

Tillatt mat er kjøtt fra pattedyr som har kløvde hover og tygger drøv, forutsatt at visse blodårer og alt blod blir fjernet, samt fugl som ikke er rov- eller åtselfugl. Melk fra tillatte dyr er kosher. 

Slakting er en rituell handling, dyrene slaktes på en bestemt måte, slik at alt blod renner ut (sjekting). Sjekting er forbudt ved lov i Norge. Norske jøder må derfor importere kjøtt fra utlandet.

Tillatt er også fisker som har finner og skjell (fiskeskjell). Skalldyr, som reker, kamskjell og hummer, eller fisk som ål, er ikke tillatt mat. Insekter og småkryp av ulike slag er forbudt, men honning regnes som blomstenes produkt og er tillatt.

Forbudet mot å «koke et kje i morens melk» (2. Mosebok 23,19) er av rabbinerne tolket slik at all kontakt mellom melke- og kjøttprodukter er forbudt. I ortodokse jødiske hjem oppbevares derfor melk og kjøtt adskilt og tilberedes med forskjellige redskaper. Produkter som inneholder melk og kjøtt spises aldri ved samme måltid. 

Alle vegetabilske produkter, samt egg fra tillatte fugler, regnes som nøytrale (parve) og kan spises sammen med både melke- og kjøttprodukter. Vin skal være produsert og kontrollert av jøder. Det samme gjelder produkter laget av vin, som cognac og champagne, men ikke rom, gin, øl eller whisky. 

Tilsetningsstoffer som brukes i matvareproduksjon må kontrolleres for å forsikre seg om at de ikke kommer fra forbudte produkter. Ferdigprodusert mat beregnet på ortodokse blir utstyrt med et stempel, eller et merke, godkjent av en rabbiner. Slike produkter finnes også i norske dagligvarebutikker (for eksempel røkelaks). Mange menigheter utgir også egne lister over lokale produkter som er kosher.

Ortodokse jøder overholder kosherreglene i størst mulig grad. I mange storbyer finnes både restauranter og kafeer som overholder kosherreglene, og kan vise frem en attest på dette. De fleste internasjonale flyselskaper serverer også kosher mat på bestilling. Det samme gjør flere cruiseselskaper.

Innen konservativ jødedom anses det vanligvis opp til den enkelte å avgjøre i hvilken grad man vil overholde reglene. Mange spiser for eksempel kosher mat hjemme, men spiser også annen mat hos ikke-jøder. Noen vil avholde seg fra å spise forbudt mat hjemme, men ikke nødvendigvis oppbevare de forskjellige kategoriene separat. Reformjødedommen anser ikke kosherreglene som bindende. Mange vil likevel unngå bestemte matvarer av kulturelle grunner.

I staten Israel blir reglene overholdt på de aller fleste jødiskeide hoteller, restauranter og supermarkeder. Offentlige sykehus og kantiner, det militære, flyplasser og flyselskaper overholder også kosher. Men i en del mindre butikker og restauranter kan man ofte også finne ikke-kosher mat som skinke eller reker. I hjemmene overholdes reglene i svært forskjellig grad.

Både i engelskspråklig, og særlig i amerikansk, dagligtale brukes ordet kosher også i overført betydning. At noe er "kosher" kan være uttrykk for at noe er helt greit, men "ikke kosher" kan betegne noe som er litt tvilsomt, ikke helt moralsk, eller noe som ikke er helt godtatt. I disse betydningene kan det brukes både av jøder og ikke-jøder, og høres ofte i amerikanske filmer med handling fra storbyene som New York.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. februar 2015 svarte Bente Groth

Å overholder matreglene regnes som en del av pakten mellom Gud og det jødiske folk. Grunnlaget er, som det står ovenfor, å finne i Mosebøkene.

Bente Groth (fagansvarlig)

27. november 2015 skrev Lars Nygaard

Ifølge Språkrådet skal ordet staves «koscher». Jeg vet ikke hva som er riktig, men det kan jo være verdt å sjekke.
mvh,
Lars Nygaard

27. november 2015 svarte Bente Groth

Vi er blitt enige om å skrive sj lyden som sh i SNL, til tross for at DMT (det Mosaiske Trossamfund) fremdeles bruker den tyske stavemåten sch. Det var nok i sin tid deres innspill som fikk Språkrådet til å velge sch i forbindelse med innføringen av KRL faget. De nye lærebøkene skrev likevel stort sett kosher. Dette fordi nesten ingen norske lesere lenger vet at tysk sch uttales som norsk sj. En annen grunn er at all engelskspråklig litteratur og praktisk talt alle lærebøkene bruker kosher.
Hilsen Bente Groth

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.