Maleri fra Biblioteca Apostolica, Vatikanet.

Sjekting på 1400-tallet.

Maleri fra Biblioteca Apostolica, Vatikanet.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Også store kjeder har kosher-filialer i ulike land.

Kosher restaurant i Buenos Aires.

Også store kjeder har kosher-filialer i ulike land.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Sjekting er en rituell jødisk slaktemetode, der dyret eller fuglen drepes gjennom et raskt og dypt halssnitt med en meget skarp kniv, challef, slik at blodet skal kunne renne fort ut. Sjekting er begrunnet i teksten i 5. Mosebok 12, 23–24, der blodet omtales som selve livet, og der det står at kjøtt må spises uten blodet. Ifølge jødisk religiøs tradisjon er det derfor ikke tillatt å spise blod eller blodprodukter. Metoden som brukes skal være den samme som ble benyttet under ofringene i tempelet i Jerusalem.

Faktaboks

Etymologi
shchita, av hebraisk ‘slakte’

Dyret eller fuglen må først undersøkes for å se at det er ved god helse. Selvdøde eller skadete dyr kan ikke spises. Selve slaktingen må utføres av en spesialutdannet troende og praktiserende jødisk person, shohet. I dag er rituelle slaktere vanligvis autorisert av stedets rabbinske myndigheter.

Reglene for hvordan sjektingen skal utføres, og hvordan kjøttet så skal behandles er videreutviklet i Talmud og i lovboken Shulhan Arukh. Siden det heller ikke er tillatt å spise dyrets indre fett og store blodårer, blir også dette fjernet. Tillatt og ferdigbehandlet kjøtt godkjennes og stemples før det kommer i salg. Eventuelle siste rester etter blod blir senere fjernet i hjemmet før tilberedningen.

Bestemmelsene om hvordan man best overholder dette budet er en viktig del av jødisk religiøs lov, halakha, og er en viktig del av kosher-reglene. Påbudet om kun å spise rituelt slaktet kjøtt overholdes av både ortodokse og av svært mange konservative jøder. Reformjøder, rekonstruksjonister og ikke-praktiserende overholder budet i varierende grad. Det kan også være noe ulike regler, avhengig av familiens etniske opprinnelse. Jødiske butikker, restauranter, hoteller og institusjoner selger og serverer oftest kun rituelt slaktet kjøtt. Mange flyselskaper og cruiseselskaper tilbyr også kosher mat, der kjøttet et rituelt sjektet.

Kritikk av metoden

Kosher-restaurant i Jerusalem.
Kosher-restaurant i Jerusalem.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Sjekting har vært mye kritisert. Fordi dyret ikke bedøves stiller moderne dyrevern spørsmål om hvorvidt metoden påfører dyret unødig lidelse. Svarene er ikke entydige.

Flere europeiske land har forbudt sjekting, noe som skaper store problemer for deler av den jødiske befolkningen. I debatter stilles dyrevern opp mot religionsfrihet, og frontene kan være steile. Kritikk av sjekting har også vært brukt i både antisemittisk og anti-jødisk propaganda.

Ifølge norsk lov om dyrevern av 20. desember 1974 må slakting ikke foregå uten forutgående bedøving. Dette har i praksis medført et forbud mot sjekting i Norge, da bedøvelse er forbudt etter jødisk religiøs lov (halakha). Det Mosaiske Trossamfund importerer derfor kosherkjøtt fra utlandet. Slikt kjøtt merkes med at det er slaktet i henhold til jødisk religiøs lov.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg