sjekting

Sjekting er en rituell jødisk slaktemetode, der dyret eller fuglen drepes gjennom et raskt og dypt halssnitt med en meget skarp kniv, challef, slik at blodet skal kunne renne fort ut. Sjekting er begrunnet i teksten i 5. Mosebok 12, 23–24, der blodet omtales som selve livet, og der det står at kjøtt må spises uten blodet. Ifølge jødisk religiøs tradisjon er det derfor ikke tillatt å spise blod eller blodprodukter. Metoden som brukes skal være den samme som ble benyttet under ofringene i tempelet i Jerusalem.

Dyret eller fuglen må først undersøkes for å se at det er ved god helse. Selvdøde eller skadete dyr kan ikke spises. Selve slaktingen må utføres av en spesialutdannet troende og praktiserende jødisk person, shohet. I dag er rituelle slaktere vanligvis autorisert av stedets rabbinske myndigheter.

Reglene for hvordan sjektingen skal utføres, og hvordan kjøttet så skal behandles er videreutviklet i Talmud og i lovboken Shulhan Arukh. Siden det heller ikke er tillatt å spise dyrets indre fett og store blodårer, blir også dette fjernet. Tillatt og ferdigbehandlet kjøtt godkjennes og stemples før det kommer i salg. Eventuelle siste rester etter blod blir senere fjernet i hjemmet før tilberedningen.

Bestemmelsene om hvordan man best overholder dette budet er en viktig del av jødisk religiøs lov, halakha, og er en viktig del av kosher-reglene. Påbudet om kun å spise rituelt slaktet kjøtt overholdes av både ortodokse og av svært mange konservative jøder. Reformjøder, rekonstruksjonister og ikke-praktiserende overholder budet i varierende grad. Det kan også være noe ulike regler, avhengig av familiens etniske opprinnelse. Jødiske butikker, restauranter, hoteller og institusjoner selger og serverer oftest kun rituelt slaktet kjøtt. Mange flyselskaper og cruiseselskaper tilbyr også kosher mat, der kjøttet et rituelt sjektet.