Moritz Rabinowitz var en av mange jøder som flyktet fra Tsar-Russland på slutten av 1800-tallet på grunn av dårlige tider eller forfølgelser. Han bosatte seg i Norge og ble en vellykket forretningsmann. Rabinowitz advarte tidlig mot Adolf Hitler og nazismen, og ble umiddelbart ettersøkt etter nazistenes okkupasjon av Norge. Han ble drept i Sachsenhausen i 1942.

Moritz Rabinowitz ble født i 1887 i Polen, som da var en del av Russland, som den første av fire barn. Faren var rabbiner, og ønsket at Moritz skulle bli det samme. Men det var vanskelig å bo i Polen fordi jøder ble forfulgt, og i 1901 flyttet han til onkelen sin, som bodde i Bergen. Han jobbet for onkelen sin et par år ved å selge varer på dørene ute i distriktet (omførselshandler), før han begynte i butikken som onkelen drev. Etter noen år fikk han jobb i en annen forretning som omførselshandler.

Handelserfaringene kom godt med da han bosatte seg og etablerte egen forretning i Haugesund i 1911. I den voksende sjøfartsbyen vil han selge rimelige og moderne klær til innbyggerne og tilreisende. Han lyktes, og de neste to tiårene vokste virksomheten til å omfatte flere butikker og en fabrikk på Sør- og Vestlandet. I 1940 var han arbeidsgiver for 140 personer i sine forretninger, og om lag hundre personer arbeidet på konfeksjonsfabrikken.

Han giftet seg med Johanna Goldberg fra Berlin, og sammen fikk de datteren Edith. Johanna Rabinowitz døde i 1939.

Rabinowitz snakket mange språk og var svært samfunnsengasjert. I 1927 saksøkte han Mikal Sylten, en notorisk antisemitt i samtiden, for ærekrenkelse, og tapte søksmålet. Men saken var viktig for Rabinowitz når det gjaldt den videre bekjempelsen av jødehatet i Norge. Han var snar til å si fra, ikke minst i Haugesunds lokalaviser, og allerede før Hitler og de tyske nasjonalsosialistene kom til makten advarte Rabinowitz mot hva som han mente kunne komme til å skje i nær framtid. Dette gjentok han i artikkelserien "Verdenskrigen og vi", som også kom ut som pamflett i utvidet versjon. I tillegg skrev han personlige brev til myndigheter, for eksempel skrev han til daværende rikspresident Hindenburg for å protestere mot at han tillot Adolf Hitler å oppfordre til boikott av jødiskeide forretninger i Tyskland.

Da nazistene okkuperte Norge i april 1940 var derfor Rabinowitz en av de første norske jødene de etterlyste. Han la på flukt umiddelbart, og hadde ikke vært hjemme i Haugesund da han ble arrestert fjerde desember 1940. Da hadde han akkurat blitt bestefar for første gang. Han ble sendt til Sachsenhausen i mai 1941, og ble drept samme sted 27. februar året etter som et resultat av langvarig sult og spark av en fangevokter. I løpet av krigen ble også datteren, svigersønnen og barnebarnet drept i Auschwitz.

I etterkant har historien om Moritz Rabinowitz blitt  løftet fram både lokalt og nasjonalt. Mannen som elsket Haugesund er en dokumentar om ham, og det finnes også et dukketeaterstykke som forteller historien hans. Han fikk en minnestein i hjembyen i 1986, og har en gate oppkalt etter seg. Det blir også arrangert et seminar annethvert år, det første 20. september 2012 på hans 125-års fødselsdag, med temaer som han var opptatt av.

  • Arne Vestbø, Moritz Rabinowitz. En biografi. Oslo: Spartacus forlag AS, 2011.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.