Fasl, namnet på eit klassisk, tyrkisk konsertprogram, framført av kor og orkester. Ordet kan òg brukast om ei fast komponert suite beståande av fire songar, og i vidare tyding om musikkstilen som kjenneteiknar den klassiske tyrkiske sekulærmusikken. 

Ein fasl, både i tydinga konsertprogram og suite, er ei samanhengjande rekke av songar i same meloditype, makam, berre avbroten av improvisatoriske mellomspel og dikt, særleg av typen gazel.

Eit faslprogram vert sett saman av orkesterleiaren, og kunne i osmansk tid vare i fleire timar, medan ein klassisk fasl i dag består av sju songar i ulike former, i tillegg til mellomspel og lyriske dikt eller opphøgd tale. Ein faslkomposisjon er derimot avgrensa til fire songar i to ulike former, men altså i same makam.  

Fasl vart i osmansk tid framført i heimar og hagar, inkludert ved hoffet, både i private drikkelag og til gjestebod av semioffisiell karakter. Som følgje av den sunnimuslimske tradisjonen for kjønnssegregasjon var samlingane ofte kjønnssegregerte; kvinnene spelte og song i heimane, mennene i meir offisielle samanhengar. Men det fanst også halvprivate og halvofisielle lag der kvinner og menn deltok saman. 

Ramma rundt fasl er sekulær. Difor skal dikta, eller songane, som handlar om kjærleik, rus og lengt, tolkast lyrisk, altså som direkte utsegner av kjensler der og då. Motiva, slik som rosa og nattergalen, begeret og munnsjenken, månen og hårlokken, overlappar likevel med religiøs dikting, som blir framført i andre former og sjangrar, og i andre sosiale rammer. 

I storbyar som Istanbul hadde faslkulturen mot slutten av 1800-talet blanda seg med den greske vinhuskulturen, og levde vidare utover 1900-talet blant gatemusikantane som spela og song på uteserveringane og inne på serveringsstadene. Denne kulturen finst det framleis restar av.

Meir klassiske faslar blir i dag framførte i konsertlokale av songarar og musikarar som har studert ved konservatorium for klassisk tyrkisk musikk.

Ei vidareutvikling av fasl av det meir langdregne slaget har utvikla seg i tyrkisk radio og fjernsyn. Eit eksempel på dette er TV-showa, dei såkalte gjesteboda, til songartisten Bülent Ersoy på den komersielle fjernsynskanalen Star TV, der ho syng og pratar med "vennene sine", altså musikarane og songarane som gjestar henne i eit heimsleg innreitt TV-studio med fullt orkester, kor og publikum. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.