Musikk i Brasil

Et trekk ved mye av musikklivet i Brasil er at grensene mellom folkemusikk og populærmusikk er flytende. Mange brasilianske populærmusikere tar i bruk rytmer og elementer fra tradisjonsmusikken, samtidig som populærmusikk tas opp og utvikles i folkelige musikkformer.

Urbefolkningens musikk er knyttet til ritualer og kollektiv sang og dans. Guaranífolket praktiserer sjamanistiske ritualer der de bruker maracas og takuapu, som er hule bambusrør som slippes rytmisk mot bakken. Andre opprinnelige instrumenter hos urfolkene er fløyter, panfløyter, rasler og hurre.

Et mangfold av regionale musikk- og dansetradisjoner er skapt gjennom ulike synteser mellom spansk, portugisisk, afrikansk og urfolkenes kultur. En lang rekke populære musikkformer med mer eller mindre sterke røtter i folkemusikken har oppstått i Brasil: den musikalske kampsporten capoeira, choro, samba, baião, frevo, forró og maracatu. På slutten av 1950-tallet oppsto bossa nova som et resultat av møter mellom brasilianske rytmer og samtidens jazz.

Flere av de særegne brasilianske musikksjangrene har fått et internasjonalt publikum og har virket fornyende på nordamerikansk og europeisk populærmusikk. Blant komponister og utøvere finnes mange kjente navn:

• Carmen Miranda (1909–1955)
• Laurindo Almeida (1917–1995)
• Luíz Bonfa (1922–2001)
• António Carlos Jobim (1927–1994)
• João Gilberto (1931–2019)
• Hermeto Pascoal (født 1936)
• Baden Powell (1937–2000)
• Astrud Gilberto (født i 1940)
• Gilberto Gil (født i 1942)
• Milton Nascimento (født i 1942)
• Elis Regina (1945–1982)
• Egberto Gismonti (født i 1947)
• Marisa Monte (født i 1967)
• Yamandu Costa (født i 1980)

Internasjonale sjangere som pop, rock, hiphop og heavy metal har også slått rot i Brasil, ofte med utvikling av særpregede lokale stiler.

I kolonitiden dominerte kirkemusikken, bygd på europeiske modeller. En av de mest kjente komponistene var José Maurício Nunes García (1767–1830), som var inspirert av musikken til Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791), Joseph Haydn (1732–1809) og Gioachino Rossini (1792–1868). Han skrev blant annet messer og motetter, og ifølge Haydn-eleven Sigismund von Neukomm (1778–1858) var han verdens fremste improvisator.

På 1800-tallet overtok operaen som sentrum for det offisielle musikklivet. Italiensk repertoar dominerte, men det ble gjort forsøk på å skape en egen brasiliansk operaform. Den ledende operakomponisten var Antônio Carlos Gomes (1836–1896). Gjennomslaget for en mer nasjonal orientering kom da urbaniseringen mot slutten av 1800-tallet førte til en oppmykning av barrierene mellom middelklassen og de lavere klasser.

Komponisten Alberto Nepomuceno (1864–1920) regnes som grunnleggeren av en brasiliansk musikalsk nasjonalisme, der elementer fra brasiliansk tradisjonsmusikk fikk en sentral plass i kunstmusikken. Denne retningen kulminerte med Heitor Villa-Lobos (1887–1959), som også oppnådde internasjonal berømmelse. Han komponerte i de fleste former, fra klaverminiatyrer til monumentale verk med orkester og kor. Villa-Lobos gikk også i spissen for en styrking av musikkfaget i skolen.

• latinamerikansk musikk
• choro
• samba
• baião
• bossa nova
• søramerikanske urfolk
• Brasils historie
• Brasils samtidshistorie
• Teater i Brasil
• Film i Brasil
• Dans i Brasil
• Brasils litteratur
• Kunst i Brasil
• Arkitektur i Brasil

• Forro, coco and cowboys. Brazil 2008, World Routes in North East Brazil (BBC Radio 3)
• Coco music, the pifano flute and Sebastian Dias. World Routes Brazil 2008, World Routes in North East Brazil (BBC Radio 3)
• Maracatu, ciranda and Mangue bit. Brazil 2008, World Routes in Brazil: Carnival (BBC Radio 3)
• Candomble, Samba and Ranata Rosa . Brazil 2008, World Routes in Brazil: Carnival (BBC Radio 3)
• Rio, the samba and Mart'nalia. Brazil 2008, World Routes in Brazil: Carnival (BBC Radio 3)