Et særtrekk ved mye av musikklivet i Brasil er at grensene mellom folkemusikk og populærmusikk er flytende. Mange brasilianske populærmusikere tar i bruk rytmer og elementer fra tradisjonsmusikken, samtidig som populærmusikk tas opp og utvikles i folkelige musikkformer.
Urbefolkningens musikk er knyttet til ritualer og kollektiv sang og dans. Guaranífolket praktiserer sjamanistiske ritualer der de bruker maracas og takuapu, som er hule bambusrør som slippes rytmisk mot bakken. Andre opprinnelige instrumenter hos urfolkene er fløyter, panfløyter, rasler og hurre.
Et mangfold av regionale musikk- og dansetradisjoner er skapt gjennom ulike synteser mellom spansk, portugisisk, afrikansk og urfolkenes kultur. En lang rekke populære musikkformer med mer eller mindre sterke røtter i folkemusikken har oppstått i Brasil: den musikalske kampsporten capoeira, choro, samba, baião, frevo, forró og maracatu. På slutten av 1950-tallet oppsto bossa nova som et resultat av møter mellom brasilianske rytmer og samtidens jazz.
Flere av de særegne brasilianske musikksjangrene har fått et internasjonalt publikum og har virket fornyende på nordamerikansk og europeisk populærmusikk. Blant komponister og utøvere finnes mange kjente navn:
Internasjonale sjangere som pop, rock, hiphop og heavy metal har også slått rot i Brasil, ofte med utvikling av særpregede lokale stiler.
Store norske leksikon
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.