Musikk i Brasil

Sjaman fra Guaraní-folket med maraca. Caarapó, Brasil. 2007.
Av /Agência Brasil.
Lisens: CC BY 3.0 BR
João Gilberto, Caetano Veloso og Gal Costa, tre store navn i brasiliansk populærmusikk. Her under en innspilling i 1971.
Zeca Pagodinho er en av de store sambasangerne i Brasil. 2014.

Artikkelstart

Brasil er et stort land med en mangfoldig befolkning, og musikkhistorien preges av perioder med kolonisering, slavehandel og bølger av innvandring. Mange brasilianske musikkformer har slått an globalt og preget både kunstmusikk, jazz og populærmusikk i hele verden. Noen populære musikkformer fra Brasil er samba, bossa nova, choro og baião. Musikken til blant andre Heitor Villa-Lobos (1887–1959), Laurindo Almeida (1917–1995), António Carlos Jobim (1927–1994) og João Gilberto (1931–2019) har hatt stor innflytelse internasjonalt.

Folkemusikk og populærmusikk

Det brasilianske bandet Sepultura under en konsert i Manchester i 2017.

Et særtrekk ved mye av musikklivet i Brasil er at grensene mellom folkemusikk og populærmusikk er flytende. Mange brasilianske populærmusikere tar i bruk rytmer og elementer fra tradisjonsmusikken, samtidig som populærmusikk tas opp og utvikles i folkelige musikkformer.

Urbefolkningens musikk er knyttet til ritualer og kollektiv sang og dans. Guaranífolket praktiserer sjamanistiske ritualer der de bruker maracas og takuapu, som er hule bambusrør som slippes rytmisk mot bakken. Andre opprinnelige instrumenter hos urfolkene er fløyter, panfløyter, rasler og hurre.

Et mangfold av regionale musikk- og dansetradisjoner er skapt gjennom ulike synteser mellom spansk, portugisisk, afrikansk og urfolkenes kultur. En lang rekke populære musikkformer med mer eller mindre sterke røtter i folkemusikken har oppstått i Brasil: den musikalske kampsporten capoeira, choro, samba, baião, frevo, forró og maracatu. På slutten av 1950-tallet oppsto bossa nova som et resultat av møter mellom brasilianske rytmer og samtidens jazz.

Flere av de særegne brasilianske musikksjangrene har fått et internasjonalt publikum og har virket fornyende på nordamerikansk og europeisk populærmusikk. Blant komponister og utøvere finnes mange kjente navn:

Internasjonale sjangere som pop, rock, hiphop og heavy metal har også slått rot i Brasil, ofte med utvikling av særpregede lokale stiler.

Kunstmusikk

Heitor Villa-Lobos med sin karakteristiske sigar i munnviken, ved pianoet på hans 72. bursdag, 4. mars 1959.
Av /AP/NTB.

I kolonitiden dominerte kirkemusikken, bygd på europeiske modeller. En av de mest kjente komponistene var José Maurício Nunes García (1767–1830), som var inspirert av musikken til Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791), Joseph Haydn (1732–1809) og Gioachino Rossini (1792–1868). Han skrev blant annet messer og motetter, og ifølge Haydn-eleven Sigismund von Neukomm (1778–1858) var han verdens fremste improvisator.

På 1800-tallet overtok operaen som sentrum for det offisielle musikklivet. Italiensk repertoar dominerte, men det ble gjort forsøk på å skape en egen brasiliansk operaform. Den ledende operakomponisten var Antônio Carlos Gomes (1836–1896). Gjennomslaget for en mer nasjonal orientering kom da urbaniseringen mot slutten av 1800-tallet førte til en oppmykning av barrierene mellom middelklassen og de lavere klasser.

Komponisten Alberto Nepomuceno (1864–1920) regnes som grunnleggeren av en brasiliansk musikalsk nasjonalisme, der elementer fra brasiliansk tradisjonsmusikk fikk en sentral plass i kunstmusikken. Denne retningen kulminerte med Heitor Villa-Lobos (1887–1959), som også oppnådde internasjonal berømmelse. Han komponerte i de fleste former, fra klaverminiatyrer til monumentale verk med orkester og kor. Villa-Lobos gikk også i spissen for en styrking av musikkfaget i skolen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg