Giacomo Puccini

Faktaboks

Giacomo Puccini
Født Giacomo Antonio Domenico Michele Secondo Maria Puccini
uttale:
puttʃˈini
født:
22. desember 1858, Lucca, Storhertugdømmet Toscana (nå Italia)
død:
29. november 1924, Brussel, Belgia
Giacomo Puccini var en italiensk komponist. Han studerte harmonilære og kontrapunkt i fødebyen Lucca, senere ved konservatoriet i Milano. Han komponerte vesentlig operaer, hvorav flere er blant verdens mest spilte.

Giacomo Puccini var en italiensk komponist, først og fremst berømt for sine operaer. Flere av dem tilhører de mest fremførte operaer av alle, deriblant La Bohème og Tosca. Puccinis mest kjente arie er tenor-arien Nessun dorma fra den avsluttende tredje akten i Turandot. I forbindelse med verdensmesterskapet (World Cup) i fotball i 1990 framførte Luciano Pavarotti arien og gjorde den verdensberømt. Det samme gjelder sopran-arien Vissi d’arte fra andre akt av Tosca, en arie som Maria Callas har gjort verdensberømt.

Estetikk

Puccini mottok sterke inntrykk fra den veristiske operaen og fra fransk lyrisk drama og skapte en egenartet, personlig operastil som har hatt stor innflytelse på yngre operakomponister.

En vesentlig side ved Puccinis syn på opera var at han anså arbeidet med teksten like viktig som arbeidet med musikken. Som Richard Wagner var også Puccini opptatt av opera som Gesamtkunstwerk − sang, rolletegning, deklamasjon, ansiktsuttrykk, gestikulasjon, kostymer, sceneutstyr og lyssetting − alt hadde som mål å oppnå maksimal dramatisk effekt. Hovedforskjellen mellom Puccini og Wagner ligger imidlertid i at Puccini økonomiserer med det tekstlig-dramatiske slik at handlingen utvikler seg enkelt og logisk, ofte hurtig og i stadig stigende spenning. Dette har bakgrunn i at handlingsforløpets forståelighet var helt sentralt for Puccini. Økonomiseringen med det dramatiske materialet førte derfor til (bortsett fra i La Bohème) at Puccini unngikk enhver form for lagdelt handling, slik man ofte finner hos Wagner, Wolfgang Amadeus Mozart, Giuseppe Verdi og Richard Strauss.

Av de musikalske midlene så Puccini melodien som det viktigste. Her var han i pakt med det aller beste i italiensk operatradisjon og Verdis fremste etterfølger. Et annet viktig element var harmonikken, og han ønsket å være fullt på høyde med sin tids utvikling på dette området. Med harmoniske midler var han i stand til ikke bare å gi den enkelte opera «variasjon», harmonikken ble også et viktig middel i fremstillingen av selve handlingen.

Som Strauss likte Puccini å bruke orkesterets fulle klangmasse. Han kunne også bruke orkesteret på en forfinet og ytterst raffinert måte med en beherskelse som minner om Claude Debussys klangkunst.

Biografi

Studier

Puccini studerte musikk hos Carlo Angeloni (1834–1901) fra femårsalderen. Han gjorde det bra, og ti år gammel ble han ansatt som organist ved benediktinerordenens nonnekloster i hjembyen Lucca. Etter å ha sett en forestilling av Verdis opera Aida ble han overbevist om at det var operakomponist han ville bli. Han var klar over at han måtte studere musikkteori, men økonomien strakk ikke til studier ved konservatoriet i Milano. Hans mor forfattet derfor et brev til dronningen som bevilget et stipend.

Stipendiat

Etter å ha kommet inn ved Milano-konservatoriet ble fiolinisten Antonio Bazzini (1818–1897) og komponisten Amilcare Ponchielli (1834–1886) hans lærere. Imidlertid rakk ikke stipendiet så lenge studiene varte, og han var derfor tvunget å leve et bohemliv i Milano. Opplevelsene i Milano danner bakgrunnen for operaen La Bohème.

Operaene

Mens han studerte, komponerte han én-akteren Le Villi, en opera som ble satt opp på Teatro del Verme i 1884 og ble en stor suksess. Den berømte forleggeren Ricordi ble oppmerksom på Puccini, og med unntak av én opera kom Ricordi til å eie rettighetene til alle Puccinis operaer.

Neste opera, Edgar, fikk ikke samme suksess, men Manon Lescaut med fire akter ble Puccinis store internasjonale gjennombrudd. Deretter fulgte La Bohème med en suksess som gjorde at Puccini senere aldri behøvde å tenke på penger.

Tosca og Madame Butterfly var så moderne og nydannende at publikum var rådville. Suksessen rundt disse lot derfor vente på seg. Resultatet ble at Puccini delvis omarbeidet Madame Butterfly. Etter en reise til USA komponerte Puccini operaen La fanciulla del West. Hans siste storverk er operaen Turandot, en opera som han ikke fikk fullført. Den italienske komponisten og pianisten Franco Alfano (1875–1954) fullførte Turandot i 1926.

Hovedverker

Operaer

Verk Komposisjonsår
Manon Lescaut 1889–1892
La Bohème 1893–1895
Tosca 1896–1899
Madama Butterfly (Madame Butterfly) 1901–1903
La fanciulla del West (Piken fra det ville vesten) 1907–1910
La rondine 1914–1916
Il trittico
Il tabarro (Kappen) 1913–1916
Suor Angelica (Søster Angelica) 1917
Gianni Schicchi 1917–1918
Turandot 1920–1925

Øvrige verker

Verk Komposisjonsår
Preludio sinfonico (for orkester) 1876
Scherzo for strykekvartett 1880–1883
Strykekvartett i D-dur 1880–1883
Capriccio sinfonico (for orkester) 1883
Adagietto (for orkester?) 1883
I Crisantemi (for strykekvartett) 1890
Messa di Gloria 1878–1880

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Carner, Mosco: Puccini : A Critical Biography, 3rd ed., 1992, Finn boken
  • DiGaetani, John Louis: Puccini the Thinker : The Composer's Intellectual and Dramatic Development, 2nd ed., 2001, Finn boken
  • Girardi, Michele: Puccini : His International Art, 2000, Finn boken
  • Phillips-Matz, Mary Jane: Puccini : A Biography, 2002, Finn boken
  • Weaver, William: Puccini : The Man and His Music, 1977, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg