Giacomo Puccini, italiensk komponist. Han studerte harmonilære og kontrapunkt i fødebyen Lucca, senere ved konservatoriet i Milano. Han komponerte vesentlig operaer, hvorav flere er blant verdens mest spilte.

Puccini mottok sterke inntrykk fra den veristiske opera og fra det franske lyriske drama, og skapte en egenartet, personlig operastil som har hatt stor innflytelse på yngre operakomponister.

En vesentlig side ved Puccinis syn på opera var at han anså arbeidet med teksten like viktig som arbeidet med musikken. Som Wagner var også Puccini opptatt av opera som Gesamtkunstwerk − sang, rolletegning, deklamasjon, ansiktsuttrykk, gestikulasjon, kostymer, sceneutstyr og lyssetting − alt hadde som mål å oppnå maksimal dramatisk effekt. Hovedforskjellen mellom Puccini og Wagner ligger imidlertid i at Puccini økonomiserer med det tekstlig-dramatiske slik at handlingen utvikler seg enkelt og logisk, ofte hurtig og i stadig stigende spenning. Dette har bakgrunn i at handlingsforløpets forståelighet var helt sentralt for Puccini. Økonomiseringen med det dramatiske materialet førte derfor til (bortsett fra i La Bohème) at Puccini unngikk enhver form for lagdelt handling, slik man ofte finner hos Mozart, Wagner, Verdi og Strauss.

Av de musikalske midlene så Puccini melodien som det viktigste. Her var han i pakt med det aller beste i italiensk operatradisjon og Giuseppe Verdis fremste etterfølger. Et annet viktig element var harmonikken, og han ønsket å være fullt på høyde med sin tids utvikling på dette området. Ved harmoniske midler var han i stand til ikke bare å gi den enkelte opera «variasjon». Harmonikken ble et viktig middel i fremstillingen av selve handlingen.

Som Strauss likte Puccini å bruke orkesterets fulle klangmasse. Men han kunne også bruke orkesteret på en forfinet og ytterst raffinert måte med en beherskelse som minner om Debussys klangkunst.

Komposisjonsår
Manon Lescaut 1889–92
La Bohème 1893–95
Tosca 1896–99
Madama Butterfly (Madame Butterfly) 1901–03
La fanciulla del West (Piken fra det ville vesten) 1907–10
La rondine 1914–16
Il trittico
Il tabarro (Kappen) 1913–16
Suor Angelica (Søster Angelica) 1917
Gianni Schicchi 1917–18
Turandot 1920–25
Preludio sinfonico (for orkester) 1876
Scherzo for strykekvartett 1880–83
Strykekvartett i D-dur 1880–83
Capriccio sinfonico (for orkester) 1883
Adagietto (for orkester?) 1883
I crisantemi (for strykekvartett)
Missa da Gloria

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.