Giacomo Puccini

Faktaboks

Uttale
puttʃˈini
Giacomo Puccini
Født Giacomo Antonio Domenico Michele Secondo Maria Puccini
Født
22. desember 1858
Død
29. november 1924
Fødested
Lucca, Storhertugdømmet Toscana (nå Italia)
Dødssted
Brussel, Belgia
Giacomo Puccini, italiensk komponist. Han studerte harmonilære og kontrapunkt i fødebyen Lucca, senere ved konservatoriet i Milano. Han komponerte vesentlig operaer, hvorav flere er blant verdens mest spilte.
Giacomo Puccini av . Falt i det fri (Public domain)

Giacomo Puccini, italiensk komponist. Han studerte harmonilære og kontrapunkt i fødebyen Lucca, senere ved konservatoriet i Milano. Han komponerte vesentlig operaer, hvorav flere er blant verdens mest spilte.

Stil

Puccini mottok sterke inntrykk fra den veristiske opera og fra det franske lyriske drama, og skapte en egenartet, personlig operastil som har hatt stor innflytelse på yngre operakomponister.

En vesentlig side ved Puccinis syn på opera var at han anså arbeidet med teksten like viktig som arbeidet med musikken. Som Wagner var også Puccini opptatt av opera som Gesamtkunstwerk − sang, rolletegning, deklamasjon, ansiktsuttrykk, gestikulasjon, kostymer, sceneutstyr og lyssetting − alt hadde som mål å oppnå maksimal dramatisk effekt. Hovedforskjellen mellom Puccini og Wagner ligger imidlertid i at Puccini økonomiserer med det tekstlig-dramatiske slik at handlingen utvikler seg enkelt og logisk, ofte hurtig og i stadig stigende spenning. Dette har bakgrunn i at handlingsforløpets forståelighet var helt sentralt for Puccini. Økonomiseringen med det dramatiske materialet førte derfor til (bortsett fra i La Bohème ) at Puccini unngikk enhver form for lagdelt handling, slik man ofte finner hos Mozart, Wagner, Verdi og Strauss.

Av de musikalske midlene så Puccini melodien som det viktigste. Her var han i pakt med det aller beste i italiensk operatradisjon og Giuseppe Verdis fremste etterfølger. Et annet viktig element var harmonikken, og han ønsket å være fullt på høyde med sin tids utvikling på dette området. Ved harmoniske midler var han i stand til ikke bare å gi den enkelte opera «variasjon». Harmonikken ble et viktig middel i fremstillingen av selve handlingen.

Som Strauss likte Puccini å bruke orkesterets fulle klangmasse. Men han kunne også bruke orkesteret på en forfinet og ytterst raffinert måte med en beherskelse som minner om Debussys klangkunst.

Hovedverker

Operaer

Komposisjonsår
Manon Lescaut 1889–92
La Bohème 1893–95
Tosca 1896–99
Madama Butterfly (Madame Butterfly) 1901–03
La fanciulla del West (Piken fra det ville vesten) 1907–10
La rondine 1914–16
Il trittico
Il tabarro (Kappen) 1913–16
Suor Angelica (Søster Angelica) 1917
Gianni Schicchi 1917–18
Turandot 1920–25

Øvrige verker

Preludio sinfonico (for orkester) 1876
Scherzo for strykekvartett 1880–83
Strykekvartett i D-dur 1880–83
Capriccio sinfonico (for orkester) 1883
Adagietto (for orkester?) 1883
I Crisantemi (for strykekvartett) 1890
Messa di Gloria 1878-80

Litteratur

  • Carner, Mosco: Puccini : A Critical Biography, 3rd ed., 1992, Finn boken
  • DiGaetani, John Louis: Puccini the Thinker : The Composer's Intellectual and Dramatic Development, 2nd ed., 2001, Finn boken
  • Girardi, Michele: Puccini : His International Art, 2000, Finn boken
  • Phillips-Matz, Mary Jane: Puccini : A Biography, 2002, Finn boken
  • Weaver, William: Puccini : The Man and His Music, 1977, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg