trombone

På en sleidetrombone forandres tonehøyden ved hjelp av en sammensatt U-formet trekkbøyle (sleide), som forlenger eller forkorter rørlengden ved at den beveges (trekkes) ut og inn ved hjelp av den ene hånden. På en ventiltrombone benyttes tre eller fire ventiler som trykkes ned for å endre tonehøyden.

Trombonen er kjent helt tilbake til 1500-tallet, hvor den spesielt i Venezia ofte ble brukt til kirkemusikk og sonatemusikk. I England ble instrumentet fram til begynnelsen av 1700-tallet kalt sackbut. Denne tidlige og litt mindre varianten av trombonen hadde et mer konet sjallstykke og ga derfor svakere lyd. Omkring 1740 oppsto behovet for et noe mer lydsterkt instrument, og den moderne trombonen med et mer utbøyd sjallstykke oppsto.

Trombonen ble sjelden brukt til konserter, men komponister som Johann Sebastian Bach og Georg Friedrich Händel har inkludert instrumentet i enkelte verk. Derimot ble trombonen mye brukt i kongelige seremonier, gjerne i kombinasjon med zink (cornett). Denne besetningen var også vanlig i kirken på denne tiden.

I klassisismen ble trombonen hyppigere brukt også i konsertsalene, og den ble i tillegg lagd i flere størrelser. Samtidig beholdt den sin sentrale posisjon i kirkemusikken. Den ble blant annet brukt Mozarts Requiem og ble også mye benyttet i operaen for å forsterke de dype korstemmene. Dette gjaldt både alttromboner, tenortromboner og basstromboner, som nå fikk et enda større sjallstykke.

På begynnelsen av 1800-tallet ble trombonen i økende grad benyttet i symfoniorkestrene, og flere av de romantiske komponistene skrev musikk for instrumentet. Beethoven brukte trombone i flere av sine symfonier og skrev i tillegg flere småstykker for trombonekvartett. En av dem som gjorde mest for å stimulere bruken av trombone, var komponisten Felix Mendelssohn Bartholdy, som selv var basstrombonist. Han grunnla blant annet et viktig senter for tromboneinstruksjon ved den nye musikkhøgskolen i Leipzig. Utover på 1800-tallet ble etter hvert trombonister faste medlemmer av symfoniorkestrene, og det var gjerne tenortrombonen stemt i B som ble foretrukket.

På 1900-tallet fikk trombonen større betydning også som soloinstrument og i kammermusikk. Samtidig gjennomgikk instrumentet en viss endring i oppbyggingen, den fikk et større munnstykke, og det brukes i dag andre materialer i instrumentet. Etter at trombonen på 1800-tallet var blitt tatt i bruk i janitsjarorkestrene, ble den nå også brukt i både storband og brassband.

I dag er tenortrombone den vanligste typen, men også basstrombone og kvartventiltrombone er mye i bruk. I tillegg finnes det andre tromboner i ulike størrelser fra den svært store kontrabasstrombonen til de mindre sopranino- og piccolotrombonene. Noen av disse trombonetypene er transponerende instrumenter, det vil si at de ikke noteres slik de klinger.

Ventiltrombonen oppsto ved midten av 1800-tallet da produksjonen av rotor- og stempelventiler gjennomgikk en sterk utvikling og ble snart svært populær. Tidlig på 1900-tallet ble det også produsert tromboner som samtidig hadde både sleide og ventiler, gjerne kalt validtromboner. I senere tid har i tillegg plastikktromboner kommet på markedet.

• Frode Thingnæs
• Jens Wendelboe
• Helge Førde
• Helge Sunde
• Christian Lindberg
• Kid Ory
• Glenn Miller

• blåseinstrumenter
• musikkinstrumenter