Den unge uerfarne svenske arkitekten Emil Victor Langlet kom med et forslag, levert for sent for konkurransen. Forslaget fikk etter hvert sterk støtte blant stortingsrepresentanter og i pressen, blant annet fra Bjørnstjerne Bjørnson. De ønsket ikke minst et originalt verk, uavhengig av bestemte historiske stilarter og forbilder, et prosjekt som «kan tydeliggjøre os Selv», som Bjørnson skrev.
Langlets prosjekt ble vedtatt i 1860, grunnsteinen ble lagt i 1861, og bygningen ble åpnet 5. mars 1866.
Stortingsbygningen har fått en markant plassering i bybildet – med de to fløyene på hver side som skal «ved udstrakte Arme at indbyde Folkets Representanter eller ved dem det hele Folk», som Langlet formulerte det. Selve Stortingssalen er synlig bak store vinduer i en halv rotunde, oppe på Løvebakken ut mot parken og slottet. Stortingsrotunden hadde ingen spesiell hovedinngang. Dette begrunnet i å vise den demokratiske idé med ni inntrukne, like porter, folkets kårne skulle komme til ting fra alle retninger.
Samtidig ligger bygningen nede på gaten, tilgjengelig og åpen. Bygningen har i ettertid vært omdiskutert, men fått anerkjennelse som et gjennomført og egenartet og selvstendig uttrykk for nasjonale ambisjoner. Stortinget er bygget i nyromansk stil med gul tegl kantet med granitt, og med lyse dekorerte interiører.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.