Stortingsbygningen

Stortinget

Claudia Regina. CC BY SA 2.0

Stortingsbygningen sett fra Wessels plass.

av SNL. CC BY SA 2.0

Alliancegården og Wessels plass med Stinius Fredriksens statue av Johan Sverdrup.

Lars Mæhlum. fri

Stortingsbygningen er Stortingets viktigste bygning, og inneholder blant annet Stortingssalen. Bygningen ble åpnet i 1866 og er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet. Stortingsbygningen ligger sentralt plassert på Karl Johans gate 22 i Oslo

Etter Grunnlovsforsamlingen på Eidsvold i 1814 skulle Stortinget møtes hvert tredje år. Møter ble holdt i auditoriet til Oslo Kathedralskole på hjørnet av Tollbugata og Dronningens gate i Christiania. Det ble etter hvert for trangt, og fra 1854 fikk Stortinget møte i festsalen i det nybygde Universitetet.   

Det ble en langvarig debatt om hvor en egen stortingsbygning burde bygges, der ikke minst forholdet til slottet var viktig: Skulle plasseringen markere en selvstendig stilling i forhold til kongen? Eller burde Stortingsbygningen være en av hovedstadsinstitusjonene som ble plassert i den nye aksen foran Slottet - noe som signaliserte at Stortinget var underordnet slottet? Etter at tolv alternativer var vurdert i debatten, ble det til slutt lyst ut en arkitektkonkurranse i 1856. Den ble vunnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. De hadde et prosjekt i rød tegl i nygotisk stil og med et høyt tårn, sterkt inspirert av Nord-Tysk rådhusarkitektur. 

Prosjektet vekket sterke motforestillinger; kronprins Carl i Stockholm mislikte det høye tårnet som minnet ham om en kirke. Andre mente en middelaldersk stil var upassende for et nytt demokrati.  

Den unge uerfarne svenske arkitekten Emil Victor Langlet kom med et forslag, levert for sent for konkurransen. Forslaget fikk etter hvert sterk støtte blant stortingsrepresentanter og i pressen, blant annet fra Bjørnstjerne Bjørnson. De ønsket ikke minst et originalt verk, uavhengig av bestemte historiske stilarter og forbilder, et prosjekt som «kan tydeliggjøre os Selv», som Bjørnson skrev.  

Langlets prosjekt ble vedtatt i 1860, grunnsteinen ble lagt i 1861, og bygningen ble åpnet 5. mars 1866.   

Stortingsbygningen har fått en markant plassering i bybildet - med de to fløyene på hver side som skal «ved udstrakte Arme at indbyde Folkets Representanter eller ved dem det hele Folk», som Langlet formulerte det. Selve Stortingssalen er synlig bak store vinduer i en halv rotunde, oppe på Løvebakken ut mot parken og slottet. 

Samtidig ligger bygningen nede på gaten, tilgjengelig og åpen. Bygningen har i ettertid vært omdiskutert, men fått anerkjennelse som et gjennomført og egenartet og selvstendig uttrykk for nasjonale ambisjoner. Den er bygget i gul tegl kantet med granitt, og med lyse dekorerte interiører.   

I årene etter 1905 ble det klart at bygningen var for liten. Flere representanter skulle få plass, de ønsket eget kontor. Komiteer, rådgivere og administrasjon trengte rom. 

En konkurranse om ombygging og utvidelse i 1949 ble vunnet av arkitekt Nils Holter. I 1959 ble et nybygg bak mot Akersgata åpnet, samtidig som Stortingssalen ble noe utvidet og det åpne gårdsrommet ble omdannet til sentralhall og "Vandrehallen" utenfor Stortingssalen. Senere har et nett av tuneller under Wessels plass gitt tilknytning til flere lokaler i nabokvartalene.    

I Stortingssalen henger Oscar Wergelands maleri av Riksforsamlingen på Eidsvold. I de representative rommene henger kjente portretter av historiens viktige politikere. Blant de mest kjente kan nevnes: 

I hovedtrappen finner vi mosaikken Samfunn av Else Hagen og oppe i Vandrehallen henger det tredelte bildeteppet Landskap av Sissel BlystadFrihetens søstre av Arne Ekeland, laget for Stortinget 1958, ble først hengt opp i Sentralhallen i 1991.  

De to løvene som vokter Løvebakken, utformet av billedhuggeren Christopher Borch, ble hugget av straffanger på Akershus. Foran bygningen på Løvebakken og nede på Eidsvolls plass er det statuer av: 

  • Butenschøn, Peter, 2016. Stortinget. Huset på Løvebakken gjennom 150 år. Forlaget Press.  
  • Haffner, Wilhelm, 1953. Stortingets hus. Gyldendal.  
  • Hvattum, Mari, 2016. Debatten om Stortingsbygningen 1836-1866. Pax.  
  • Kaartvedt, Alf, Rolf Danielsen, Tim Greve, red., 1964. Det Norske Storting gjennom 150 år. 4 bind. Gyldendal.  
  • Narud, Hanne Marthe, Knut Heidar, Tore Grønlie, red., 2014. Stortingets historie 1964-2014. Fagbokforlaget.  
  • Torkjelsson, Eivind, 2014. Stortinget – bygningen og kunsten. Utgitt av Stortinget.  
  • Østbø, Ivar Buch, 2010. Storting og regjering. Schibsted.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.