Arne Nordheim, norsk komponist. Utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han blant annet studerte med Bjarne Brustad; studerte senere i København med Vagn Holmboe og i Stockholm med Ingvar Lidholm. Var 1964–66 formann i Ny Musikk og 1974–79 i Norsk Komponistforening. Nordheim ble 1982 tildelt Statens æresbolig for kunstnere, Grotten. Han mottok Norsk Kulturråds ærespris 1990. Æresmedlem i The International Society for Contemporary Music (ISCM) 1997.

Allerede i 1956 vakte Nordheim oppmerksomhet med sin strykekvartett nr. 1, og i 1959 fikk han sitt definitive gjennombrudd med sangsyklusen Aftonland. I Canzona for orkester (1960) merkes for alvor Nordheims orientering mot det klanglige, et trekk som siden har vært meget sentralt hos ham. Utover i 1960-årene begynte han å interessere seg for elektronikken, og et opphold i Warszawa ved Studio Eksperymentalne styrket denne impulsen. Etter dette ble eksperimentering med elektroniske virkemidler viktig for Nordheim. Oppsikt vakte musikken til lys-lyd-skulpturen av Arnold Haukeland ved Skjeberg, og verket Poly-Poly som ble skrevet til den skandinaviske paviljongen ved verdensutstillingen i Osaka i Japan 1970. Også i verker uten elektroniske virkemidler tok han «sfæriske» klanger i bruk, for eksempel i Eco (1968, Nordisk Råds pris 1972). Han eksperimenterte også innen nye medier som fjernsyn.

Tyngdepunktet i Nordheims produksjon ligger i verkene for orkester, som ofte er skrevet for andre sammenhenger enn konsertsalen. Han vant internasjonal berømmelse med ballettmusikken til Stormen (1979), i samarbeid med den amerikanske koreografen Glen Tetley, og skrev en rekke bestillingsverker for fremtredende utøvere. Blant øvrige verker kan nevnes orkesterverket Greening (1973), sangsyklusen Doria til tekster av Ezra Pound (1974–75; for Peter Pears), accordeonkonserten Spur (1975; for Mogens Ellegaard), cellokonserten Tenebrae (1980; for Mstislav Rostropovitsj), Wirklicher Wald (1983) for sopran, cello, kor og orkester, orkesterverket Magma (1988; for Concertgebouworkesteret), en fiolinkonsert (1997; for Arve Tellefsen), oratoriet Nidaros (1997) til tekst av Paal-Helge Haugen og trombonekonserten Fonos (2005; for Marius Hesby).

Canzona 1960
Epitaffio 1963–77
Eco for sangstemme, kor, barnekor og orkester 1968
Floating 1970
Spur for accordeon og orkester 1975
Doria for tenor og kammerorkester 1975
Greening 1978
Tempora Noctis for to sangstemmer, orkester og lydbånd 1979
Tenebrae for cello og orkester 1982
Wirklicher Wald for sangstemmer, kor, cello og orkester 1983
Venit Rex for fanfare-band, kor, orgel og orkester 1983
Varder for mange trompeter og orkester 1986
Konsert for violin og orkester 1996
Katharsis (også orkestersuite) 1962
Stages 1971
Stormen (også orkestersuite) 1979
Response I–IV for varierende besetninger og lydbånd 1965–83
Signaler for accordeon, slagverk og el-gitar 1967
Warszawa 1968
Pace 1970
Poly-Poly 1970
Dinosaurus for accordeon og lydbånd 1971
Lux et tenebrae 1971
Til Karin Boye 1975
Aurora for fire sangstemmer, crotalis, lydbånd (også for kor) 1984
Strykekvartett 1956
Aftonland, fire sanger til tekst av Pär Lagerkvist 1957
Minnebobler, en orgelreparatørs erindringer 1972
Forbindelser (Mediafesten) for fem byer, radio og TV 1975
The Hunting of the Snark for trombone 1975
Clamavi for cello 1980
Nedstigningen, radiofonisk verk 1980
Tres lamentationes for kor 1984
La mia canzone for sopran, piano og slagverk 1987
Suite per violoncello solo 1996
Nidaros, dramatisk oratorium 1997
Scene- og filmmusikk

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.