Gustaf Allan Pettersson
Pettersson var elev av blant andre Karl-Birger Blomdahl, Arthur Honegger og René Leibowitz. I 1940-årene var han først og fremst virksom som orkesterbratsjist, men fra 1952 viet han seg komponeringen. Fra slutten av 1960-årene kom en begynnende anerkjennelse, og i de neste årene vokste interessen for hans liv og virke også internasjonalt.
Mellom 1950 til 1979 skrev Pettersson skrev 16 symfonier der tradisjonelle former erstattes av frie, kontinuerlige variasjoner med konflikt og kontrast som det essensielle innhold.
Dessuten komponerte han blant annet tre konserter for strykeorkester (1949–1957), en konsert for fiolin, strykekvartett og orkester (1949), fiolinkonsert nr. 2 (1977–78), 24 Barfotasånger for sang og klaver (1943–1945), 18 sanger for sopran, alt, tenor, baryton, blandet kor og strykeorkester til tekster av amerikanske urfolk (1974), og sju sonater for to fioliner (1951–1952).
Birgit Cullberg har koreografert tre balletter til Pettersons musikk.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.