Faktaboks

Thomas Beecham
Uttale
bˈi:tʃəm
Født
29. april 1879, St. Helens, Storbritannia
Død
8. mars 1961, London, Storbritannia
Thomas Beecham, 1948
Thomas Beecham, 1948
Av /𝒲.

Thomas Beecham var en britisk (engelsk) dirigent, en av det 20. århundres store dirigentprofiler og den første britiske dirigenten med en bred internasjonal berømmelse.

Da Beecham var i slutten av tyveårene fikk han full tilgang til den store formuen som farfaren av samme navn hadde tjent på å etablere en av victoriatidens mest fremgangsrike farmasøytiske bedrifter. Ved hjelp av disse midlene ble han den viktigste organisatoren i Londons musikkliv. Han huskes blant annet som grunnlegger av både London Filharmoniske Orkester og Royal Philharmonic Orchestra, og for å organisere viktige sesonger på Covent Garden-operaen.

Beecham ble adlet til sir i 1916 og ved farens død samme år arvet han dennes tittel av baronet. Han var innehaver av en lang rekke prestisjefylte utmerkelser, blant annet Æreslegionen, Hvite rose orden og den italienske Kroneorden. Han var æresdoktor ved universiteter i blant annet Oxford, London, Manchester og Montreal.

Bakgrunn

Beecham vokste opp i Merseyside ved Liverpool. Han var født i St. Helens, hvor bestefaren Thomas Beecham hadde sin fabrikk, og vokste opp i Huyton. Han studerte antikkens litteratur og historie ved Universitetet i Oxford, men hoppet av studiet og tok timer i komposisjon med Frederic Austin, Charles Wood og Moritz Moszkowski. Som dirigent var Beecham selvlært.

Karriere

Beecham debuterte som dirigent i St. Helens i 1899 med et orkester som var satt sammen for anledningen og som familien bekostet. Noen uker senere ledet han en konsert i forbindelse med at faren Joseph Beecham ble innsatt som borgermester i Manchester.

Beecham ble engasjert av et turnerende operakompani og dirigerte forestillinger av den populære operaen The Bohemian Girl av Michael William Balfe, og deretter av Carmen av Georges Bizet og Pagliacci av Ruggero Leoncavallo.

Beecham ledet i 1906–1908 konserter i London med et nyetablert orkester, New Symphony Orchestra, og i 1909 grunnla han et eget symfoniorkester, Beecham Symphony Orchestra.

I 1909 begynte han å finansiere korte, men innholdsrike, sesonger ved Covent Garden-operaen. Han ledet selv flere oppsetninger som var første gang i Storbritannia, blant annet av Richard Strauss’ operaer Salome, Elektra og Rosenkavaleren. I 1920-årene virket han hovedsakelig som gjestedirigent, særlig for London Symfoniorkester.

Beecham og kollegaen Malcolm Sargent etablerte London Filharmoniske Orkester i 1932. Dette ble Londons tredje profesjonelle symfoniorkester og tok opp konkurransen med London Symfoniorkester og BBC Symfoniorkester. Med håndplukkede musikere og private sponsorer gjorde orkesteret seg bemerket fra første stund. Beecham beholdt styringen med orkesteret til utbruddet av andre verdenskrig i 1939.

I denne tiden ble Beecham en ettertraktet internasjonal gjestedirigent. Han gjorde sin amerikanske debut med New York-filharmonien i 1928; ved samme anledning gjorde pianisten Vladimir Horowitz også sin USA-debut. Beecham gjestet Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) i oktober 1936 med musikk av Wolfgang Amadeus Mozart, Frederick Delius, Felix Mendelssohn-Bartholdy og Ludwig van Beethoven.

I slutten av 1930-årene organiserte han oppsetninger av Richard Wagners operaer på Covent Garden-operaen. Han hentet suksessparet Kirsten Flagstad og Lauritz Melchior fra Metropolitan-operaen som hovedattraksjoner.

Under andre verdenskrig oppholdt Beecham seg i USA hvor han gjestet ved de fleste amerikanske symfoniorkestrene. Han var musikksjef for Seattle Symphony Orchestra i 1941–1944. Fra 1942 til 1944 var han en viktig dirigent ved Metropolitan-operaen i New York, hvor han ledet forestillinger av fransk repertoar: Carmen av Georges Bizet, Manon av Jules Massenet, Louise av Gustave Charpentier, Mignon av Ambroise Thomas og Hoffmanns eventyr av Jacques Offenbach.

Etter krigen frasa han seg ledelsen av London Filharmoniske Orkester hvor musikerne nå styrte selv. Han dirigerte den første konserten til det nystartede Philharmonia Orchestra, etablert av grammofonprodusenten Walter Legge, men takket også her nei til en sjefsstilling.

I stedet etablerte Beecham enda et symfoniorkester i London som han fikk tillatelse til å kalle Royal Philharmonic Orchestra. Dette ble det offisielle orkesteret for Royal Philharmonic Society og for festspillene i Glyndebourne. Med dette orkesteret gjorde Beecham og flere av gjestedirigentene en rekke kritikerroste plateinnspillinger.

Beecham gjestet Festspillene i Bergen i 1955 og dirigerte da Bergen Filharmoniske Orkester (daværende Musikkselskapet Harmoniens Orkester). Han gjestet også Oslo-Filharmonien. På programmet stod musikk av Hector Berlioz, Wolfgang Amadeus Mozart, Frederick Delius og Jean Sibelius.

Beecham skrev den underholdende, men upålitelige, selvbiografien A Mingled Chime: Leaves from an Autobiography i 1943. Skuespillet Beecham av Caryl Brahms og Ned Sherrin, basert på episoder fra hans liv, hadde premiere i London i 1979 med Timothy West i rollen som Beecham; det ble i 1990 bearbeidet for fjernsyn.

Repertoar

Beecham var svært selvstendig i sitt syn på repertoar. Han var selektiv i sitt forhold til symfoniene til Ludwig van Beethoven og Johannes Brahms, satte ellers Joseph Haydn og Franz Schubert høyt og fremmet operaene til Richard Wagner og Richard Strauss.

Den store tysk-østerrikske tradisjon måtte ikke sjelden vike plassen for franske 1800-tallskomponister, noen av dem lite oppført utenfor Frankrike. Han var en stor beundrer av Hector Berlioz og satte hans musikk ofte på programmet. Men favoritten over alle var likevel Wolfgang Amadeus Mozart.

Hva angår sitt hjemlands musikk var Beecham en stor beundrer av Georg Friedrich Händel, som han imidlertid bearbeidet og tilpasset romantikkens idealer. Han hadde en spesiell favoritt i Frederick Delius, hvis verker han dirigerte med en helt kongenial forståelse.

Beecham dirigerte ikke modernismens musikk. Men han var, i likhet med en håndfull kollegaer i Storbritannia og USA, en ivrig forkjemper for Jean Sibelius.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lucas, John: Thomas Beecham: An Obsession with Music, 2008, isbn 978-1843834021
  • Blackwood, Alan: Sir Thomas Beecham: The Man and the Music, 1994, isbn 9780091784348
  • Cardus, Neville: Sir Thomas Beecham: A Memoir, 1961, isbn 978-0-1950-65084

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg